Sigrid Undset-selskapet

2 uker siden

Denne må vi dele på dagen i dag, Olsok og Olav den hellige hadde stor betydning for Sigrid Undset. Takk til Birgitte Kleivset for kloke og interessante glimt inn i Sigrid Undsets liv og forfatterskap i Et år med Sigrid Undset❤️⚔️❤️29. juli 1921: Olsok; Sigrid Undset skriver om Olav den hellige

Det er Olsok, minnedagen for Olav den hellige, som falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Det er samtidig nøyaktig 105 år siden tredje og siste del av Sigrid Undsets kronikk «Sankt Olav» stod i Aftenposten. Kronikken ble publisert over tre dager, 27., 28. og 29. juli 1921, og inngår i et år da Olav den hellige og norsk middelalderhistorie opptok henne sterkt. Samtidig stod Sigrid Undset midt i sitt eget livs brytningstid: Hun nærmet seg katolisismen: Sommeren 1920 hadde Undset holdt foredraget «Olavstalen» på Maihaugen, og i 1921 skrev hun kronikken som ble publisert i forbindelse med olsok. Borghild Krane understreker hvordan denne historiske interessen hang sammen med hennes stadig sterkere religiøse engasjement. Hun trodde at dersom Olav den hellige hadde kunnet se ned på markeringen, ville han ha vært fornøyd. (1970:54), skriver biograf Borghild Krane.

Sigrid Undset hadde på dette tidspunktet ennå ikke konvertert til katolisismen. Likevel var retningen blitt tydeligere. Arbeidet med middelalderromanene førte henne nærmere den katolske forestillingsverdenen, samtidig som hun studerte historie, folkeviser og helgenfortellinger. Vennen og forskeren Fredrik Paasche mente at hun hadde en helt særlig innsikt i fortiden, selv om han ikke kunne: «dele hennes syn at reformasjonen betydde bare en ulykke, som knekket Norge og fikk sangen til å forstumme i norderlandene» (1970:55).

Året 1921 var preget av voldsom arbeidskraft. Til tross for tretthet og eneomsorgen for tre barn skrev Sigrid Undset videre på Kristin-trilogien. «Hun arbeider langt utover nettene, til 2–3 og ennu lenger kan det bli» (1970:54). Hun kunne sove noen timer etter at barna våknet, men hadde ofte bare fire–fem timers søvn. Samtidig kastet hun seg inn i journalistiske og politiske diskusjoner: I et intervju i Aftenposten ble hun spurt om kvinnens plass i politikken. Svaret var karakteristisk spisst: «Jeg synes ikke de har noget der at gjøre, men mindst halvparten av de mænd, som deltar, har det om mulig endda mindre» (1970:56). Da hun ble spurt hvorfor kvinner i økende grad deltok i det politiske og praktiske livet, svarte hun kort: «Det er mandfolkenes skyld» (Ibid). Bak ironien lå en kritikk av både kvinnesak, kjønnsroller og samtidens politiske kultur. Hun skrev til venn og forfatter Nini Roll Anker: «Efter min mening var der en dyp symbolik i de gamle riter» (1970:59). I Kristin Lavransdattertriologien blir spørsmålet om krig, tro og menneskelig ansvar satt på spissen. Undsets utgangspunkt var kompromissløst: «Alle menneskers aksese måtte til for å overvinne krigslidenskapen» (Ibid).

Når vi markerer olsok i dag, 29. juli 2026, er det naturlig å vende tilbake til Sigrid Undsets møte med Olav den hellige. For henne var helgenkongen både en historisk skikkelse og et symbol på forbindelsen mellom norsk historie, middelalderkultur og kristen tro. Ved olsok i 1920 talte hun om Olav på Maihaugen, og ved olsok året etter lot hun kronikken «Sankt Olav» følge minnedagen gjennom tre utgaver av Aftenposten. Kvinner kunne ihvertfall tale i forsamlinger! Olav den hellige og feiringen av Olsok hadde stor betydning for Sigrid Undset. På Olsok ble flagget heist på Bjerkebæk og hun deltok gjerne i Olsokfeiring på Maihaugen og andre steder. (Kilde: Sigrid Undset-selskapet) ... Se merSe mindre

Sigrid Undset-selskapet

1 måned siden

I dag må vi dele denne fine saken fra Et år med Et år med Sigrid Undset, om bøkene, Sigrid Undsets trofaste følgesvenner og motstandsarbeidet med å berge bøkene gjennom krigen, da nazistene flyttet inn på Bjerkebæk!29. juni 1942: Kampen for Bjerkebæk

Dags dato 1942 markerer et kritisk øyeblikk i kampen om eiendommen Bjerkebæk mens Norge var okkupert. I Nan Bentzen Skilles bok "Innenfor gjerdet. Hos Sigrid Undset" fortelles historien om hvordan advokat Elif Moe, venner og museumsfolk arbeidet i det stille for å redde både huset og det unike biblioteket hennes fra nazistiske myndigheter. Kampen handlet ikke bare å bevare et av Norges viktigste kulturminner. Sigrid Undset befant seg i eksil i USA, mens Bjerkebæk sto igjen i et okkupert Norge. Gestapo ville ta kontroll over eiendommen. Likevel fantes det mennesker som tok risiko for å beskytte det forfatteren hadde bygd opp gjennom et helt liv.

Nazistene hadde sendt brev: «Oslo 29. juni 1942. Heil og Sæl» (2003:249). Samme dag skrives det til De Sandvigske Samlinger om forvaltningen av eiendommen. Brevet åpner for at museet kan få ansvaret, noe som skal bli avgjørende for den videre redningsaksjonen. Nazimyndighetenes vurdering viser samtidig hvor politisk saken var blitt. Direktøren ved Maihaugen ble omtalt som en motstander av regimet, og rapporten hevdet at «Der Direktor Sandvig und auch seine ganze Familie sind als ausgesprochene Gegner von National Samling bekannt» (2003:249). Nettopp derfor ble Bjerkebæk også et symbol på motstand. Å bevare huset var viktig.

Sigrid Undsets advokat Elif Moe arbeidet utrettelig i kulissene. Han balanserte mellom nazistiske myndigheter og motstandsarbeid, og klarte gang på gang å kjøpe tid. Nan Bentzen Skille forteller hvordan han skaffet penger til vedlikehold, betalte regninger og forsøkte å hindre at eiendommen forfalt. «Slik klarte han å holde balansen fra år til år» (2003:251). Arbeidet krevde mot, diplomatisk kløkt og stor personlig risiko. Den største bekymringen gjaldt likevel biblioteket. Omkring 7000 bind sto på Bjerkebæk, og mange fryktet at samlingen, som ikke var spesielt nazivennlig ville bli spredt. Wilhelm Munthe ved Universitetsbiblioteket beskrev den også som «en overordentlig verdifull historisk-arkeologisk boksamling av rent fagvidenskapelig karakter» (2003:252). Han argumenterte sterkt for at samlingen måtte bevares samlet.

Redningsaksjonen lyktes til slutt. Bøkene ble pakket ned og sendt til Lillehammer, der de senere ble lagret i Romedal kirke. Skille beskriver hvordan flyttingen skjedde nærmest som en militær operasjon, og advokat Moe skrev senere at bøkene ble «flyttet inn som tøyformer like over ryttere, som herjet vilt der» (2003:254). Bildet sier noe om hvor kaotisk og samtidig hvor målrettet arbeidet var.

Selv langt borte fulgte Sigrid Undset utviklingen: «Bøkene var hennes trofaste skatter» (Ibid.) De var både minner om ungdom, studier og rommet hennes hele liv og forfatterskap. Derfor ble redningen av biblioteket også en redning av noe dypt personlig for henne. Bøkene kom tilbake til Bjerkebæk - Sigrid Undsets hjem etter krigen fordi noen midt under okkupasjonen valgte å beskytte norsk kulturarv, vel vitende om at de kunne bli overvåket, arrestert eller straffet. At Bjerkebæk fortsatt står i dag med store deler av biblioteket bevart, skyldes denne stille motstanden. Dagen minner oss om at kulturarv ikke bare overlever gjennom bøker og bygninger, men gjennom mennesker som våger å ta ansvar når historien står på sitt mest usikre. ... Se merSe mindre