Universet

Fra mørk materie til pandemi. Et beregningsverktøy kan hjelpe forskerne å finne ut hvilke modeller som passer best til dataene.

Solforskere over hele verden venter på bildene som skal gi bedre svar på hvorfor koronaen er 200 ganger varmere enn soloverflaten.

Alles øyne er rettet mot Mars. Men er ikke Merkur og Venus like gode kandidater når forskere ser etter spor av liv utenfor Jorda?

De fleste grunnstoffene på Jorda ble skapt i voldsomme stjernekollisjoner. For å forstå hvordan det skjedde gjenskaper forskere en rekke kjernefysiske reaksjoner i kjelleren på Fysisk institutt.

En sky av støv ligger mellom oss og verdensrommet og hindrer oss i å se ut. Nå skal forskerne kartlegge støvet slik at vi kan få et klarere bilde av universet.

Siden 1954 har europeiske kjerne- og partikkelfysikere flokket seg til CERN-anlegget ved Genève.

Vi har alle lært huskeregelen ROGGBIF – rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett. Men er det egentlig slik regnbuen ser ut? 

– Uten bidragene fra de to prisvinnerne ville vi ikke kunnet teste modellene våre, sier Stephanie Werner ved Senter for planetær beboelighet.

Nå har solforskerne kommet nærmere en løsning.

På et forskningsopphold på randen av en vulkan, isolert i mørket, følte forskeren ekstra på viktigheten av å inngå i et verdensomspennende samarbeid.

Kraftige utbrudd på solskiven tidlig i mai førte til ekstraordinært fargerikt nordlys som kunne sees på uvanlig lave geografiske bredder.

Ser universet helt annerledes ut enn det vi har trodd til nå? Det skal norske romforskere være med og finne ut.

Det kan høres ut som en idé fra bokserien The Hitchhiker´s guide to the galaxy, men det er i ferd med å bli realitet.

– Begge teoriene kan ikke være riktige samtidig, påpeker professor i teoretisk astrofysikk.

Den europeiske romorganisasjonen har gitt grønt lys for romoppdraget LISA. Norge blir med å måle krumminger i romtiden.

Flere tusen vitenskapelige fotografier av solflekker er funnet i esker og forlatte skap. Snart kan de brukes av forskere over hele verden.

Nye målinger bekrefter at det har vært flytende vann, og mest sannsynlig en innsjø i bunnen av Jezero-krateret på Mars.

Nye observasjoner viser at magnetfeltene i galakser er 14 milliarder ganger sterkere enn antatt.

Vise menn fra øst dro til Betlehem fordi de hadde sett en ny stjerne – et tegn på at en konge var født. 

I Big Bang oppstod like mengder materie og antimaterie, men antimaterien ble borte. For å forstå mer, vil forskere lage atomer som består av begge deler.

ESAs romferd Euclid viste frem de første fargebildene av kosmos 7. november. – Bildene er helt fantastiske, sier forskere. 

Hva skal til for at liv kan oppstå og trives? Slik skal det nye senteret for Planetær beboelighet jobbe når de leter etter liv på andre planeter.

Tidligere trodde forskerne at de karakteristiske ringene hadde vært der nesten like lenge som Saturn selv. Det viste seg ikke å stemme; og nå vet de hvorfor.

For om lag ti år siden oppdaget forskere at grunnleggende egenskaper ved universet er ustabile. Fremdeles vet forskerne lite om hvorfor.

På denne måten er det mulig å «se» elektroner. Det åpner opp for mye ny forståelse av hvordan verden fungerer.