Livsvitenskap

I norske helseregister fant de svarene de lette etter. Hva kan egentlig helsedata brukes til?

Pingviner svømmer fortere ved å frigjøre luftbobler fra fjærene. Det fikk matematiker Andreas Carlson til å undre seg over samspillet mellom dråper og hår.

Hvis vi kunne reist hundrevis av millioner år tilbake i tid, hva skulle vi spist for å holde oss i live?

En gjørmevulkan ble oppdaget i Barentshavet i 2023. Et nytt besøk i 2024 avslører at vulkanen Borealis er viktig for utrydningstruede arter og livet på havbunnen.

En studie av genomene til 1270 arter tyder på at tilsynelatende nøytrale DNA-repetisjoner kan ha betydning for evnen til å tilpasse seg.

Ei kartlegging av genoma til 100 000 europearar skal gje eit godt referansegrunnlag.

MR-undersøkingar er tidkrevjande for pasienten, og kan vera kompliserte å tolka riktig. Djuplæringsmodellar kan spara tid i begge tilfella.

Kalde krefttypar let seg ikkje behandla med immunterapi. Men ei ny oppdaging kan gjera dei varme og opna for behandling likevel.

Under pandemien var smitteprognosene svært usikre. Nå har forskere funnet frem til en bedre beregningsmetode. Norge vil dermed være bedre skodd neste gang det smeller.

Fersk studie viser hvordan peptider kan endre strukturen i cellemembranen.

Forskere har laget en modell som simulerer samspillet mellom pustemaskin og pasient. Håpet er bedre behandling av pasienter med for eksempel kols eller ALS.

I teorien skal kunstig intelligens kunne finne ut om du har en immunsykdom ved hjelp av én enkelt blodprøve. I praksis fungerer det ikke slik.

Ved å hindre frøene i å falle av før tiden kan bøndene produsere mer på det samme arealet.

Radioaktive stoffer kan fraktes til kreftcellene og drepe dem langt mer effektivt enn strålebehandling. Dessuten blir det færre skader på de friske cellene.

Ved hjelp av fraktalmodellar kan behandlarar snart måla effekten av kreftbehandling frå utsida av pasienten.

Ekspertvitne fra Tengs-saken forklarer hvordan DNA førte til dom, og så frifinnelse, av en siktet mann. Flere gamle saker føres i retten på nytt, og DNA er ofte et sentralt spor.

Transpersoner har en lang historie i India. I 2014 gjorde en lovendring det mulig for dem å registrere seg med ID-kort, i skjemaer og IT-systemer.  

Noen gravide som går på faste medisiner velger å slutte under svangerskapet. For enkelte kan det være farlig.

– Politiet og folk flest vet for lite om DNA og DNA-teknologi, mener forskere. De kaller det CSI-effekten: Troen på at et DNA-spor er nok til å dømme en person.

De fleste har sett tegninger av molekyler. Mye tyder på at disse har vært riktige, men det har ikke vært endelig bevist før nå.

Mange organismer lager forsvarsstoffer mot bakterier. Nå vil forskere kopiere dem, og sette dem sammen til robuste nanonåler som ny antibiotika.

Forskere har nå fått til å lage 3D-strukturer med blodårer på en billig og rask måte.

Dette forsøket er trolig første gang torsk er blitt genredigert.

Tech-selskapenes KI-modeller er imponerende gode, men en dæsj hjerneforskning vil gi oss bedre kunstig intelligens.

Forskere har oppdaget et helt nytt organ som kan være en viktig del av fiskens immunforsvar. Dette kan få mye å si for helsen til oppdrettslaks og annen fisk.