Da er Arendalsuka 2022 over for min del. Det var et allsidig program, og det var ofte vanskelig å velge tema når møtene gikk parallelt. Jeg valgte møter som belyste Norges og verdens energibehov og –krise, nye og gamle teknologier innenfor fornybar energi (deriblant batterier og CO2-håndtering), kvanteteknologi (veldig spennende og litt uforståelig), og helseteknologi og innovasjoner.
Jeg er spesielt imponert over samarbeidet mellom næringsliv, det offentlige og Oslo universitetssykehus (OUS) gjennom konsortiet Connect. Et samarbeid som nå bærer frukter innenfor presisjonsmedisin på kreftområdet. Jan Frich, viseadm. direktør i Helse Sør-Øst RHF, pekte på at nøkkelen for suksessen var at de tre partene så hverandre som likeverdige partnere. De så behovet for hverandre, og hadde et felles mål for samarbeidet.
Gammelt vennskap ble fornyet, og det ble knyttet flere kontakter rundt muligheter for samarbeid mellom næringsliv og akademia. Disse skal følges opp i løpet av høsten og vinteren.
Tema som utdanning, videreutdanning og rammevilkår for forskning hadde også en sentral plass i programmet. Statssekretæren for Forskning og Utdanning møtte for å svare for regjeringen i et eget møte. Der ble det blant annet klart, slik jeg oppfattet det, at professor II-stillinger likevel vil bestå.
Vår dekan, Solveig Kristensen, deltok i en panelsamtale om etter- og videreutdanning. Hun hevdet at tilgang til kunnskap er viktig i et livslangt perspektiv. Hvis samfunnet ønsker å finansiere deler av dette er det naturlig at høyere utdanningssektor får en nøkkelrolle og at rammebetingelsene legges til rette for det.
Torsdag arrangerte MN-fakultetet, sammen med matnat-fakultetet ved UiB, sitt eget møte: Morgendagens realfagsutdanning- kunnskap for en bærekraftig fremtid. Vi inviterte innledere som belyste viktigheten og kompleksiteten rundt tverrfaglig kompetanse i utdanning. Hva er og hvordan skape et bærekraftig utdanningssystem, og hvordan kan vi omstille og fornye kompetanse for en verden i endring. Tekna-presidenten presenterte næringslivets og samfunnets behov for realfagstudenter nå og 20 år frem i tid. Konklusjonen var tydelig: realfagstudenter får jobb uten nevneverdige problemer!
Deretter ble det en panelsamtale mellom Mats Kirkebirkeland fra Civita, Carina Hundhammer fra Abelia og Morten Dæhlen fra UiO (LO måtte dessverre melde avbud grunnet sykdom). Panelet trakk frem næringslivets utfordringer med å få tak i folk med riktig kompetanse. Og akademias kapasitetsproblemer hvis alle skal ha rett på utdanning gjennom hele livet. Panelet var enige i at det er vanskelig å spå om fremtidens kompetansebehov og at akademias finansieringsordning til utdanning er langt fra perfekt når det gjelder å etablere nye utdanningsløp. Det er mange problemstillinger vi kunne tenkt oss å diskutere videre. Noen er kanskje umulige å svare på, som for eksempel hvem som definerer samfunnets behov?
