Tips til deg som skal skrive —
fra Tidsskrift for Den norske legeforening
Figurer og tabeller
Godt utformede figurer og tabeller kan bedre lesernes forståelse av forskningsdataene og erstatte mye tekst. Det forutsetter at du klarer å gjøre innholdet oversiktlig, informativt og forståelig. Her finner du gode råd om hvordan du som forfatter kan få til det.
De fleste artikler, og særlig lengre artikler, blir mer innbydende når teksten brekkes opp med figurer, tabeller, rammer, bilder eller illustrasjoner. I tillegg til å trekke leserens blikk til seg, kan slike elementer være gode virkemidler for å få frem budskapet i artikkelen og fremme forståelsen av dataene. Dessuten kan de erstatte mye tekst. Legg derfor ned mye arbeid i utarbeiding av figurer og tabeller. Under følger noen generelle prinsipper med henvisning til eksempler fra artikler publisert i Tidsskriftet.
Hva skal du velge?
For vitenskapelige originalartikler brukes først og fremst figurer, tabeller og rammer, sjeldnere bilder og illustrasjoner. Antallet figurer, tabeller og rammer i en originalartikkel vil variere mellom ulike tidsskrifter. Sjekk forfatterveiledningen for det aktuelle tidsskriftet.
Originalartikler inneholder gjerne en figur 1 som viser hvordan dere kom frem til utvalget i studien, typisk et flytskjema med antall personer som var aktuelle for deltakelse, antallet som ble ekskludert, og antallet som ble inkludert. Eksempelet er fra Skåringsverktøy for tidlig oppdagelse av sepsis på sengepost:
Inklusjon av pasienter til studien.
Tabell 1 beskriver gjerne utvalget dere har studert med demografiske data og andre kjennetegn
For øvrig vil utvalget av figurer og tabeller avhenge av dataene du ønsker å presentere. Figurer egner seg ofte best for ett, eventuelt to budskap. Det er sjelden en god idé å presse for mye informasjon inn i en figur. Da er ofte en tabell et bedre alternativ.
Lesbarhet
Generelt skal tabeller og figurer kunne stå for seg selv – det betyr at de skal være selvforklarende. Det innebærer at tabell- og figurtekst må inneholde nok informasjon til at leseren forstår innholdet.
En grei huskeregel er at det må framgå av tabell- eller figurteksten hva og hvem som er studert, hvor og i hvilket tidsrom, og antallet individer som er inkludert. Dette eksempelet er hentet fra figur 2 her: Kaplan-Meier-overlevelseskurve (hva) for 939 pasienter (antall) som gjennomgikk akutt laparotomi eller laparoskopi (hvem) ved St. Olavs hospital (hvor) i perioden januar 2015 til april 2020 (når). Forsøk å unngå bruk av forkortelser. Hvis du bruker forkortelser, må de forklares i tabell-/figurtekst eller i fotnoter. Minimer antall fotnoter.
Unødvendige elementer og effekter (på engelsk chart junk) reduserer lesbarheten. Unngå for eksempel prosenttegn bak alle prosentandeler i en tabell, sett det heller i kolonnetittelen – som i tabell 2 her. Unngå vertikal tekst, tredimensjonale grafer, fremtredende rutenett i tabeller og andre elementer som forstyrrer innholdet. Tenk gjennom om du trenger å bruke desimaler og hvor mange.
Det er dataene som skal være i sentrum. Bestem deg for hvilke data det er du vil vise. Det er sjelden en god idé å presse alt inn i en og samme figur eller tabell. Store tabeller som viser grunnlagsdataene, kan være nyttige for oppslag, men er ikke så nyttige med tanke på å formidle et budskap. Tenk over hva du ønsker å oppnå med hver enkelt tabell og figur.
Tall som skal sammenliknes, bør stå tett sammen. I en tabell vil det si under hverandre i en kolonne. Aksene i en figur bør helst starte på null. I tilfeller hvor det ikke er hensiktsmessig eller mulig, må brudd på aksen markeres tydelig. Husk benevning på akser og eventuelle fargekoder, som i denne figuren fra en artikkel om pasienter innlagt for vestibularisnevritt:
I noen tilfeller kan det være nyttig å ordne dataene alfabetisk, etter størrelse eller i annen naturlig orden. Tabellen under er fra en artikkel om reseptlegemidler som ikke hentes og er sortert etter relativt hyppighet:
Til slutt, det er vel anvendt tid å legge ned mye arbeid i å lage gode tabeller og figurer. Prøv ut ulike varianter underveis i prosessen. Det å lage en lett forståelig tabell eller figur kan være veldig vanskelig og krever at du kjenner dataene dine ut og inn. Gjennomarbeidede elementer viser redaktører og fagfellevurderere at du har et bevisst forhold til dataene, og det øker sannsynligheten for at artikkelen blir lest og forstått.
Videre lesning:
Designing persuasive tables and graphs
The Visual Display of Quantitative Information
Creating more effective graphs
Mer enn tusen ord- tidsskriftet.no
Trenger vi alle desimalene? - tidsskriftet.no
Oppdatert 18.08.2024