Norgeshistorie

Norge, Israel og Palestina

Se litteraturlisten til radioserien.

Episode 1: Drømmestaten

Hvordan oppstår en norsk beundring for Israel? Og hva gjør Norge for å hjelpe denne nye jødiske staten?

Episode 2: La Israel leve

Norge var Israels beste venn. Hvordan pleier Haakon Lie og Arbeiderpartiet vennskapet med Israel? Møter vennskapet motstand?

Episode 3: Norge oppdager palestinerne

Palestinerne hadde gått under radaren til Norge og det internasjonale samfunnet i 30 år. Hvorfor det? Og når oppdager norske politikere palestinernes sak? Får det konsekvenser for vennskapet med Israel?

Episode 4: Veien til Oslo

Hvilke hendelser fører til at Norge fikk et nytt syn på Israel-Palestina konflikten? Og hva gjør Torvald Stoltenberg med Yasser Arafats spørsmål til Norge?

Episode 5: Stolte nordmenn

Norge får heder og ære for Oslo-avtalen. Men hva slags avtale er dette egentlig? Og hvilken rolle spiller det norske teamet i fredsforhandlingene?

Luksus

Episode 1: Skrekkblandet fryd

Elsker du eller hater du luksus? Vi nordmenn er ambivalente til luksus. Luksus gir oss glede, men kan også gjøre oss skamfulle. Hvorfor det egentlig? 

Gjester: Ragnhild Brochmann, Runar Døving, Veronique Pouillard, Mathilde Skoie, Christine Amadou.

Episode 2: Luksus på moten

Luksus og mote har samme logikk – auraen av luksus og det moderne forsvinner når alle har det. Men hvorfor gjelder ikke denne regelen champagne? Og hvorfor tiltrekkes vi av de gamle luksusmerkevarene?

Gjester: Ragnhild Brochmann, Brita Brenna, Eva Hemmungs Wirtén

Episode 3: Langreist luksus

Visste du at de første varene folk i verden handlet med var luksusvarer? Silkeveiene fra øst til vest skaffet europeere eksotisk luksus, og vikingene fant sin egen inngang til Silkeveiene.

Gjester: Christopher Prescott, Anne Lene Melheim, Lisbeth Skogstrand, Maria Halle, Unn Pedersen, Christine Amadou

Episode 4: Makt og prakt

De mektige har alltid smykket seg med luksus, og bygget luksus for å vise makt. Men luksusen har også en makt over de mektige. Kan makt eksistere uten prakt?

Gjester: Hans Jacob Orning, Karen Arup Seip, Elisabetta Cassina Wolff, Ragnhild Brochmann, Kai Østberg, Runar Døving

Episode 5: Luksus til folket

1700-tallet er et skille i historien. Fra da av klarte ikke eliten lenger å ha luksus for seg selv. Også vanlige folk fikk luksus. Hva var problemet med det?

Gjester: Hilde Sandvik, Håkon Evju

Episode 6: Grenseløs luksus

Fra nyrik til nyrik. Hva har rappere, russiske oligarker og aksjespekulanter under første verdenskrig felles? Og hva skiller dem?

Gjester: Ragnhild Brochmann, Christine Myrvang, Tereza Østbø Kuldova

Middelalderen og oss

Episode 1: Europas lyse århundrer

Norske verdier og idealer har opphav i norsk bondekultur, sier myten. Sannheten er at de kom fra Europa. Det var i middelalderen Europa ble til som et kulturelt felleskap, og Norge var med.

Gjester: Line Cecilie Engh og Stefka Eriksen

Episode 2: Krig – alle tings far

Hvorfor mislykkes vi å skape fred? Kan middelalderens kriger hjelpe oss å forstå kriger i dag?

Gjester: Øyvind Østerud og Hans Jacob Orning

Episode 3: Turister i middelalderen

To professorer syklet i fotsporene til abbeden Nikolas som skrev en reisehåndbok. Hva oppdaget de om middelalderens turister og om hvorfor vi mennesker reiser?

Gjester: Svein Gullbekk og Hans Jacob Orning 

Episode 4: Kongelig ledelse

I dag er mange opptatt av hva som er god ledelse. Hvordan var Olav den hellige som leder? Hvordan oppnådde Harald Hardråde suksess? Hva har ledelse i dag til felles med ledelse i middelalderen?

Gjester: Tore Skeie og Hans Jacob Orning

Episode 5: Lovenes europeiske ånd

Hvor mye av Norges lover og rettssystemet vårt er opprinnelig norsk? Finner vi røttene til norske lover i Bibelen?

Gjester: Ole Albert Nordby og Anders Winroth>

Episode 6: Kroppspress

Skam over egen kropp og dyrking av kroppsidealer er ikke nytt. Dype røtter er vanskelig å kvitte seg med. Stammer dagens kroppspress fra middelalderen?

Gjester: Christine Amadou og Hans Jacob Orning 

Episode 7: Vrede og kjærlighet 

Er følelser irrasjonelle? Middelalderens konger var sinte på en intelligent måte. Kjærlighet var forbeholdt elskerinner og ikke ekteskapet. Har vi noe å lære av konger i middelalderen?

Gjester: Jon Vidar Sigurdsson og Eirinn Larsen 

Episode 8: Dronningrekka  

Tiden er inne for å revurdere våre oppfatninger om vikingtidas kvinner og menn. Hadde dronningen i Osebergskipet politisk makt? Fantes kvinnelige krigere, og burde vi pugge dronningrekka? 

Gjester: Unn Pedersen og Bjørn Bandlien 

Episode 9: Polen og Norge 

Vi liker å sammenligne oss med Sverige. Men hva med Polen? Kan kjennskap til Polen og Norge i middelalderen bygge ned polarisering i dag?

Gjester: Wojtek Jezierski  og Hans Jacob Orning  

Episode 10: Demokratiets vugger 

Myten sier at demokratiets vugge lå i antikkens Hellas. Men hva med middelalderen? Vi snakker om hvordan folket har kunnet påvirke politikken i middelalderen. Kan historien vise oss hva vi i dag bør ta vare på i vårt demokrati?  

Gjester: Kai Østberg og Hans Jacob Orning

Episode 11: Kristendom – standardisering og mangfold

Mangfold og mikrokristendommer ble møtt med forsøk på å standardisere kristendommen. Hvordan foregikk standardiseringen og hvilke mangfold av troen fantes i Europa og i Norge i middelalderen?

Gjester: Line Cecilie Engh og Jòn Vidar Sigurdsson

Programleder: Ellen Cathrine Lund  
Produsent: Emil Nicklas Johnsen 

Faglig ansvarlig: Hans Jacob Orning 
Teknisk ansvarlig: Dag Backer 

Samenes historie

Episode 1: Musikk og politikk

Samisk musikk uttrykker identitet og sterke meninger. Mangfold, eksperimentering og fornyelse har preget samisk musikk gjennom historien. Hvordan speiler samisk musikk sin tid? 

Gjester: Katri Somby og Christina Hætta.

Episode 2: Sannhet og forsoning

Stortinget har gitt en kommisjonen i oppdrag å finne en sannhet om fornorskingspolitikken og forsone. Men hvem eier sannheten? Hvem skal forsones og med hvem? Finnes lærdommer fra Sør-Afrika, Canada og Grønland? 

Gjester: Einar Niemi, Ketil Zachariassen, Anne Julie Semb og Teemu Ryymin.

Episode 3: Urfolk og folkeretten

Urfolk betyr ikke «de som kom først». Norge var først likegyldig til internasjonalt samarbeid om urfolk. Senere ble Norge en entusiastisk deltaker. Hvordan gikk det til? Hvilken betydning har det hatt for samene? 

Gjester: Hanne Hagtvedt Vik og Anne Julie Semb.

Episode 4: Landet befolkes 

Hvem kom først, samer eller nordmenn? Ingen av dem. De første menneskene som kom til Norge, var fangstfolk. Hvordan og når oppsto samisk etnisitet? Hva er egentlig etnisitet? 

Gjest: Bjørnar Olsen. Episoden bygger på boken Samenes historie fram til 1750, skrevet av Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, utgitt av Cappelen Damm akademisk. 

Episode 5: Kulturmøter og kolonisering

Samlingen av Norge foregikk med kristendommen som våpen. Middelalderkongenes ambisjoner om å legge hele landet under seg, grep inn i samisk og norrønt levesett. Hvorfor ble den samiske kulturen styrket, mens den norrøne ble svekket? 

Gjester: Bjørnar Olsen og Einar Niemi. Episoden bygger på boken Samenes historie fram til 1750, skrevet av Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen, utgitt av Cappelen Damm akademisk.  

Episode 6: Befolkning, land og grenser

Norges grenser ble trukket i etapper. Samiske samfunn ble delt mellom ulike stater. Men deres levemåter skulle beskyttes. Grensen mellom Sverige og Danmark-Norge i 1751 markerer et skille i samisk historie. 

Gjester: Steinar Pedersen, Astri Andresen og Håkon Hermanstrand. Episoden bygger på boken Samenes historie fra 1751 til 2010, redigert av Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, utgitt av Cappelen Damm akademisk. 

Episode 7: Nasjonsbygging og fornorsking

Én nasjon, ett folk, ett språk, var målet fra midten av 1800-tallet. Samenes språk passet ikke inn. Fornorsking var både en villet politikk og en prosess. Men var Kautokeino-opprøret et uttrykk for opprør mot norsk politikk? 

Gjester: Teemu Ryymin og Ketil Zachariassen. Episoden bygger på boken Samenes historie fra 1751 til 2010, redigert av Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, utgitt av Cappelen Damm akademisk. 

Episode 8: Samer på utstilling

Levende samer sto på utstilling i Chicago på 1800-tallet. Hvordan havnet de der, og i dyrehager i Tyskland? Hvorfor ble samers liv stilt ut på etnografisk museum og ikke på Norsk Folkemuseum? Hadde samer selv innflytelse over utstillingene? 

Gjester: Cathrine Baglo og Leif Pareli.

Episode 9: Grenser og utestengelser

Den russiske revolusjonen i 1917 stengte østsamer ute eller inne i Norge. Den finske fare førte til styrking av fornorskingspolitikken. Industri og teknologi satte også grenser for samers språk og levesett. 

Gjester: Astri Andresen, Teemu Ryymin og Ketil Zachariassen. Episoden bygger på boken Samenes historie fra 1751 til 2010, redigert av Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, utgitt av Cappelen Damm akademisk. 

Episode 10: Samer og andre verdenskrig

Krigen rammet hardt i nordområdene. Tyskerne beundret samers kunnskap. Hvilke historier har samer fortalt? Mamma Karasjok er blant heltene i samenes krigshistorie. Ikke alle kunne være helter. 

Gjester: Bjørg Evjen, Fredrik Fagertun og Anna Afanasyeva. Episoden bygger på boken Samenes historie fra 1751 til 2010, redigert av Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, utgitt av Cappelen Damm akademisk. 

Episode 11: Samer i det moderne Norge

Å vende hjem til et nedbrent nord var ingen dans på lyng og mose. Gjenreisningen etter krigen endret livene til samer på godt og vondt. Fornorskingspolitikken opphørte, men fornorskingsprosessen fortsatte. Var det bare negativt? 

Gjester: Astri Andresen, Ketil Zachariassen og Ingebjørg Hage. Episoden bygger på boken Samenes historie fra 1751 til 2010, redigert av Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, utgitt av Cappelen Damm akademisk. 

Episode 12: Retten til land og vann

Samene ble anerkjent som Norges urfolk under kampen mot utbygging av Alta-Kautokeino vassdraget. Med telt foran Stortinget og en natt på statsministerens kontor, vant samene rettigheter. Hvordan lykkes de med det? 

Gjester: Camilla Brattland, Astri Andresen, Ketil Zachariassen og Katri Somby. Episoden bygger på boken Samenes historie fra 1751 til 2010, redigert av Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin, utgitt av Cappelen Damm akademisk. 

Episode 13: Selvbestemmelse

Hvordan kunne en vannkraftsak ende med et Sameting? Hva kan Sametinget bestemme? Hva betyr det at samene er et folk med rett til politisk, kulturell og økonomisk selvbestemmelse? 

Gjester: Anne Julie Semb og Ketil Zachariassen.

Norges vei til rikdom

Episode 1: Det nye Norge

Etter 1814 fikk Norge egen økonomi med bank, pengeøkonomi og skatt, men landet sto lenge på falittens rand. Myndighetene krevde inn en stor sølvskatt som skapte opptøyer og protester. Mens finanssystemet vaklet, trykket riksbanken sedler. Her ser vi en skillingsseddel fra 1814. Gjester: Einar Lie og Hilde Sandvik.

Episode 2: Økonomisk take-off

1840 til 1875 var perioden som inntil da hadde den raskeste økonomiske vekst i norsk historie. For befolkningen innebar det ekspertene kaller “økonomisk take-off". En viktig årsak var oppsving i verdenshandelen som skipsfartsnæringen og eksportnæringene dro nytte av. Bildet av norske seilskuter er malt av Frederik Martin Sørvig i 1861. Gjester: Jan Eivind Myhre og Pål Thonstad Sandvik.

Episode 3: Industrialisering

Med de første fabrikkene ved Akerselva opplevde Norge en industriell vekst i perioden 1875-1914. Tiden etter 1905 er kjent som «Den nye arbeidsdagen». Men perioden var også merket av nedgang i eksportinntekter, prisfall i jordbruk, skogbruk og fiske. Bildet av Nydalens Bomundsspinderi er malt av Johan Fredrik Eckersberg. Gjester: Lars Fredrik Øksendal og Pål Thonstad Sandvik.

Episode 4: Jobbetid og dyrtid

Det unge, selvstendige Norge var nøytralt, men ble hardt rammet av første verdenskrig. Gjennom 1920-åra var Norge inne i sin verste finanskrise da myndighetene ville få pengeverdien til sølvparinivå. Den økonomiske veksten var lav og ledigheten høy under paripolitikken. Tegningen vise hvordan paripolitikken ble illustrert i vittighetsbladet Vikingen i 1925. Gjester: Einar Lie og Eivind Thomassen. 

Episode 5: Tredveåra – hvor harde? 

Arbeidsledighet og nød preget tredveåra verden over, men hvor harde var disse årene egentlig i Norge? Tall viser at det var økonomisk vekst gjennom perioden. I en tid med arbeidsledighet og lave eksporttall sørget små produsenter av varer for et hjemlig marked til å holde hjulene i gang. Produksjonen av sykler steg til det firedobbelte i løpet av tiåret. Her ser vi barn og ungdom med sykler på kaia i Nordvågen på 1930-tallet. Gjester: Einar Lie og Eivind Thomassen.

Episode 6: Opptur alt under krigen?

Andre verdenskrig skapte enorme ødeleggelser. Samtidig ga Hitlers byggeprosjekter med veier, flyplasser, jernbane og anlegg, landet totalt sett et overskudd av verdier. Her ser vi Hitler og Albert Speer i 1939. Speer kom selv til Norge for å overse noen av de omfattende byggeprosjektene. Gjester: Hans Otto Førland og Ketil Gjølme Andersen. 

Episode 7: Etterkrigtidens styringsstat

1945 innebar en ny start i Norge. Politisk styring og planlegging av økonomien ble forsterket. Myndighetene la opp til økonomisk vekst, men ville samtidig dempe forbruksvekst. Investering i industri var det som gjaldt. Her ser vi Erik Brofoss og hans sønn på tre år i samtale på Grorud stasjon. Erik Brofoss var finansminister, handelsminister og sjefsdirektør i Norges Bank i etterkrigstiden. Gjester: Einar Lie og Lars Fredrik Øksendal.

Episode 8: Olje, ikke gull før 2000

Bildet viser Ekofisk-feltet, det første feltet som kom i produksjon på norsk sokkel etter funnet i 1969. Det var likevel ikke før etter år 2000 at oljerikdommen virkelig preget norsk økonomi, med inntektene fra Oljefondet. I dag er Norge en internasjonal storkapitalist med store internasjonale selskaper. Gjester: Einar Lie og Eivind Thomassen.

Episode 9: Nyliberalismen på 1980-tallet

Markedet fikk større plass i norsk økonomi da styringssystemet fra etterkrigstiden brøt sammen. Nyliberalismens tid, kalles 80-tallet, som også var preget av de legendariske Gro og Kåre - debattene. I realiteten gikk Høyre i Arbeiderpartiets fotspor og Arbeiderpartiet stjal Høyres klær. Bildet viser Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland valgnatta i 1985, da Willoch og Høyre vant en knepen seier. Gjester: Einar Lie og Ola Innset.

Episode 10: Kvinner i norsk økonomi

Myten om at før i tiden var kvinner hjemmeværende og ikke økonomisk aktive står sterkt. Hvorfor det? Historien viser at kvinner har drevet handel, håndverk, vært industriarbeidere, bønder og drevet egen forretningsvirksomhet. Kvinner har bidratt til økonomisk vekst. Bildet er Edvard Munchs maleri «Vrengen landhandel» fra 1888. Gjester: Kari Melby og Gro Hagemann.

Episode 11: Den nordiske modellen

Norge og Sverige er tilsynelatende like land. Hvilke økonomiske veier har landene tatt, som både har gitt svært ulike økonomiske fundament, men rikdom og velstand for begge? En fordeling av godene gjennom velferdsstaten er et av kjennetegnene på “Den nordiske modellen”. For familier i både Norge og Sverige har barnetrygden vært et universelt gode siden 1946, samme år som bildet av skogsarbeider Henry Bråthen i Setta med sine seks barn ble tatt. Gjester: Bo Stråth og Einar Lie.

Tro og tilhørighet

Episode 1 Folketro på 1700-tallet

Å kaste salt over skulderen er kanskje ikke noe de fleste av oss vil satse på for å unngå covid-19, men før vitenskapens overtak satte menneskene sin lit til folketro og folkemedisin når epidemier slo til. Teologen og biskopen Erik Pontoppidan var en av kirkens menn som kritiserte slike handlinger som overtro på 1700-tallet. Gjest: Ane Ohrvik, førsteamanuensis i Kulturhistorie og museologi.

Episode 2 Kristent syn på kropp og sex

Kirkens representanter hatt et negativt syn på kvinners seksualitet og alenemødre opp igjennom historien. Hvilke konsekvenser har dette hatt for norske menn og kvinner? Gjester: professor i historie Hilde Sandvik og professor i religionsvitenskap Anne Stensvold, begge ved Universitetet i Oslo.

Episode 3 Jerusalem-koden

Vi kan forstå vår kulturarv bedre gjennom å se hvilken plass Jerusalem har hatt i den norske kristendomshistorien. Oktogonkapellet i Nidarosdomen har for eksempel samme mål som Jesu’ gravkirke i Jerusalem. Hvorfor det? Gjester: professor i middelalderens kristendoms- og kulturhistorie ved MF vitenskapelig høgskole Kristin B. Aavitsland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet Eivor Andersen Oftestad og førsteamanuensis i religionsvitenskap ved UiO Ragnhild Johnsrud Zorgati

Episode 4 Religion møter det moderne samfunn

På slutten av 1800-tallet ble religion gjenstand for vitenskapelige undersøkelser. Samtidig holdt den danske litteraturkritikeren Georg Brandes en forelesningsrekke som fikk stor betydning for de store norske forfatterne. Gjester: professor Dirk Johannsen og førsteamanuensis Ragnhild Johnsrud Zorgati ved Institutt for kultur, religion, Asia- og Midtøstenstudier, Universitetet i Oslo

Episode 5 Tro og tilhørighet

Norge er sekularisert, men et stort flertall av befolkningen er medlemmer av et trossamfunn. Mange har behov for å tro. Aldri før har det vært flere ulike religioner i Norge. Hvordan har staten organisert troslivet og hvilken rolle spiller religionen i samfunnet og menneskenes liv? Gjester: professor i Midtøstenstudier Berit S Thorbjørnsrud og førsteamanuensis i religionsvitenskap Nora Stene, begge ved Universitetet i Oslo.

Episode 6 Pilegrimsreiser før og nå

I de siste 30 årene har det vært en renessanse for pilegrimsreiser over hele verden. Overraskende mange er i sving for å tilrettelegge for pilegrimer som vandrer i Norge og nordmenn graver dypt i lommeboka for å dra til Mekka. Gjester: stipendiat ved Institutt for kultur, religion, Asia- og Midtøstenstudier Hannah Kristine Lunde og førsteamanuensis i religionsvitenskap Ragnhild Johnsrud Zorgati, begge ved Universitetet i Oslo.

Episode 7 Islamisme og jihadisme

Å være islamist er noe ganske annet enn å være jihadist. Likevel snakkes og skrives det om islamisme som om det er jihadisme. Hva er egentlig forskjellen og hvorfor er det viktig å skille islamisme fra jihadisme? Gjester: Bjørn Olav Utvik og Brynjar Lia, begge professorer i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo.

Episode 8 Islam i Norge

Siden 1970-tallet har det levd muslimer i Norge. Hvilken plass har muslimer fått i norsk kultur nesten 50 år senere? Gjest: Ragnhild Johnsrud Zorgati, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo

Medienes stemme og maktens sensur

Klima og miljø