Psykopoden

Personlighetsforstyrrelser debuterer ofte i ungdomsårene, men blir ikke alltid diagnostisert. Da risikerer vi at ungdommer ikke får det behandlingstilbudet de trenger.  Personlighetsforstyrrelser i ungdomsårene innebærer ofte stort funksjonsfall med frafall fra skole og vanskelige relasjoner til familie og venner. Likevel blir ofte ikke personlighetsforstyrrelser diagnostisert før ungdommen har blitt voksen. Grundig diagnostiseringspraksis i barne- og ungdomsfeltet er viktig.

I denne episoden har vi invitert Ingvild Aurebekk. Hun er ph.d.-kandidat ved Universitetet i Oslo og tilsatt som barne- og ungdomspsykiater ved Sykehuset Østfold. I ph.d.-prosjektet ser hun på nettopp diagnostisering av personlighetsforstyrrelser hos ungdom.  Ingvild forteller at noen av kjerneutfordringene hos ungdom med personlighetsforstyrrelser er problemer med selvfølelse og identitet, nedsatt evne til selvstyring, en tendens til å misforstå andre og vanskeligheter i nære relasjoner. Ved å vurdere alvorlighetsgraden av vansker på disse områdene, vil behandlingen bedre kunne tilpasses den enkelte ungdom. 

I denne episoden får vi høre om den nye alternative DSM-5 modellen for personlighetsforstyrrelser (AMPD). AMPD og søkelys på alvorlighetsutfall og funksjonsnivå kan være et bidrag til bedre hjelp for den enkelte.

Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden. 

Tekstalternativ for lydfil, episode 66  

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som karakteriseres av svingninger i stemningsleie. Lidelsen rammer ca 2 % av befolkningen. Vi skiller mellom bipolar lidelse type 1 og 2, der type 1 karakteriseres av perioder med depresjon og mani, mens en ved type 2 opplever perioder med depresjon og en mildere form for mani, såkalt hypomani. En del med bipolar lidelse opplever psykosesymptomer som del av en depresjon og/eller mani, og bipolar lidelse regnes derfor som en psykoselidelsene.

I denne episoden har vi invitert Siv Hege Lyngstad til Psykopoden. Siv Hege jobber som overlege i bipolarteamet ved Nydalen DPS, Oslo Universitetssykehus, og har møtt og behandlet mange pasienter med denne lidelsen.

I episoden får du høre at tilstander som vi i dag omtaler som mani og depresjon ble beskrevet allerede i antikken, og sammen med programleder går Siv Hege gjennom noen sentrale trekk i historien om bipolar lidelse. Du får høre om hva som er typiske symptomer ved mani og depresjon, og at symptombildet av og til kan være så alvorlig at tvangsbehandling kan bli aktuelt.

Siv Hege forteller også om at mange med bipolar lidelse har komorbide lidelser, bl.a. ruslidelser. Siste del av episoden er viet til hva vi vet om virksom behandling, og om hvordan det går med personer med bipolar lidelse over tid.

Tekstalternativ for lydfil, episode 65

Schizofreni og psykoselignende lidelser som debuterer i barne- og ungdomsårene, er sjeldne, men alvorlige tilstander. De er ofte langvarige og med stort funksjonsfall. Dette har alvorlige konsekvenser både for dem som rammes og familiene rundt. 

Sykdomsstarten er ofte mer snikende hos barn og unge enn hos voksne. Både følelsesmessig, sosial og faglig utvikling rammes sterkt. Tilstandene trenger derfor en annen tilnærming enn den vi ser ved schizofreni og psykoser hos voksne.  

I denne episoden av Psykopoden har vi invitert Anne Margrethe Myhre som gjest. Hun er professor ved Universitetet i Oslo og overlege i barne- og ungdomspsykiatri ved Oslo universitetssykehus. Anne M. Myhre har lang klinisk erfaring og forskningserfaring med dette temaet.  

I episoden kan du høre om hva de vanligste symptomene er og hva som er den best mulige behandlingen. Anne M. Myhre forteller hvordan behandlingen må tilpasses barnets utviklingsnivå. Det er viktig å ha fokus på både medisinsk behandling og psykososial støtte for å fremme sosial tilpasning og emosjonell utvikling. Videre forteller hun om hvordan psykoseutviklingen er annerledes for barn og unge sammenlignet med voksne som utvikler lidelsen.

Tekstalternativ for lydfil, episode 64

I denne episoden av Psykopoden tar vi opp et tema som har vært i vinden den siste tiden, en ny modell for å forstå personlighetsforstyrrelser. 

Gjesten vår, Benjamin Hummelen, har vært sentral i utviklingen av denne modellen her i Norge er. Han er overlege ved Seksjon for Behandlingsforsikring ved Oslo universitetssykehus og har i en årrekke forsket på personlighetsforstyrrelser.  

Den nye modellen omtales ofte som den alternative personlighetsmodellen. Den skal gi en mer nyansert og fleksibel tilnærming til diagnostisering av personlighetsforstyrrelser. Dette ved å kombinere vurdering av både personlighetsfungering og spesifikke trekk.  

Personlighetsfungeringen dreier seg blant annet om personens selvfølelse og selvbilde samt mellommenneskelige egenskaper som empati og dybde/varighet i nære forhold. Modellen beskriver videre fem personlighetstrekk og alvorlighetsgraden av disse trekkene. Dette gjelder blant annet negative affekter (angst, depresjon og sinne), tilbaketrekning (unngåelse av sosial kontakt), antagonisme (tendensen til å være manipulerende eller grandios), disinhibisjon (impulsiv atferd og lav selvkontroll) samt psykose (tendens til eksentrisk tankegang). 

Denne modellen kan bidra til en mer individualiserte behandling og en bedre forståelse av de underliggende problemene som fører til personlighetsforstyrrelser.  

Hør Benjamin Hummelen fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden 

Tekstalternativ for lydfil, episode 63

Selvbilde, selvfølelse, selvtillit, selvrespekt, selvaksept og selvverdi. Vi har mange ord som beskriver hvordan vi ser på oss selv. Og det er kanskje ikke så rart, siden det er viktig for hvordan vi er og kan påvirke utviklingen og opprettholdelsen av psykiske lidelser.

Symptomer på lav selvfølelse kan være at du hele tiden sammenligner deg selv med andre, grubler over hva andre tenker om deg, føler at det bare er et spørsmål om tid før du blir avslørt som ikke god nok og gruer deg mye før du skal gjøre eller si noe som andre kan mene noe om.

Selvverdi og selvfølelse er de mer grunnleggende antagelsene vi har om oss selv. Rett og slett hvordan vi ser på oss selv og andre. Hvordan kan lav selvverdi/selvfølelse tenkes å utvikles? Hva skiller selvverdi/selvfølelse fra selvbilde og selvtillit? Hvordan kan man jobbe med dette i psykoterapi? Er du nysgjerrig på dette kan du høre mer om dette i denne episoden av Psykopoden.

Vi har fått med oss en gjest som er ekspert på både kognitiv atferdsterapi og selvfølelse, nemlig Neeta Myrseth Parmar. Hun har jobbet i mange år med kognitiv atferdsterapi og selvfølelse, og har hatt mange kurs og seminarer om emnet. Sammen gir vi deg en oppdatering på prinsippene bak kognitiv atferdsterapi og hvordan dette brukes i behandlingen av psykiske lidelser.

Tekstalternativ for lydfil, episode 62

Hvordan er det å være kvinne i norske fengsler og hvordan samarbeider kriminalomsorgen og helsetjenesten i norske fengsler? Hvilke belastninger innebærer det å være i fengsel?

I denne episoden har vi fått med oss psykolog og forsker Christine Friestad ved Oslo universitetssykehus til å fortelle mer om dette. 

Kvinnelige innsatte representerer ca. 6 % av det totale antall innsatte i Norge. Det vil si at ca. 200 kvinner er i fengsel til enhver tid. Kvinnene sitter som oftest inne for mindre alvorlig kriminalitet som tyveri og rusrelaterte hendelser. Sammenlignet med innsatte menn er de litt eldre og har kortere dommer.  Den psykiske helsen hos de innsatte har vært et stort tema i mange år. De innsatte har ofte et stort lidelsestrykk og sliter ofte med angst, depresjon og rusrelaterte lidelser. Sykeligheten er større enn i befolkningen ellers. 

I de fleste fengsler er det den ordinære helsetjenesten som skal tilby helsehjelp. Noen steder har man egne poliklinikker i fengslene, men det er ikke alle steder. 

Hør mer om den psykiske helsen til kvinnelige innsatte og om hjelpetilbudet i denne episoden av Psykopoden.   

Tekstalternativ for lydfil, episode 61  

I denne episoden av Psykopoden har vi invitert psykiater Marit Tveito fra Diakonhjemmet sykehus til en samtale om persontilpasset legemiddelbehandling i psykiatrien. 

I persontilpasset legemiddelbehandling benytter vi kunnskap om den enkelte pasient til å velge riktig legemiddel i riktig dosering. Det er flere ting vi kan gjøre for å få til dette. 

Både oppstart og avslutning av et legemiddel undersøker vi for mulige interaksjoner med andre legemidler pasienten bruker. 

Vi tar også med i betraktningen at omsetningen av legemidler kan variere mye fra person til person, og at denne variasjonen har betydning for både effekt og bivirkninger. Mange slike forskjeller skyldes genetisk variasjon i leverenzymer (CYP-enzymer), og genetiske undersøkelser kan gi oss viktig informasjon om disse enzymenes aktivitet. Hos en del pasienter vil denne informasjonen påvirke hva vi bør foreskrive av bl.a. antidepressiva og antipsykotika. 

Genetisk undersøkelse av CYP-enzymer har vært tilgjengelige i en del år, men det er ikke alltid de sjekkes. Det fører sannsynligvis til at noen pasienter får dårlig effekt eller uventede bivirkninger, noe som kunne vært unngått.

I denne episoden kan du høre mer om dette og andre måter vi kan gi persontilpasset legemiddelbehandlingen i psykiatrien. Episoden retter seg særlig mot de av våre lyttere med en helsefaglig bakgrunn.

Tekstalternativ for lydfil, episode 60

Veldig mange psykiske lidelser debuterer i barne- og ungdomsalderen (under 18 år). En del av dem vedvarer over i voksenalderen. Når personene er 18 år, blir de som regel overført til voksenpsykiatrien. Dette er en sårbar og ofte vanskelig fase, og det er viktig at behandlingssystemet prøver å få til en så fin overgang som mulig. 

Kunnskap dette er viktig – ikke minst fordi vi vet at mange pasienter dropper ut av behandlingen de trenger i denne fasen.

For å fortelle mer om problemstillingen har vi invitert psykiatrisk sykepleier og PhD Veronica Lockertsen. Hun har forsket på dette i flere år. Hun har blant annet intervjuet pasienter og pårørende som har vært gjennom overgangen til voksenpsykiatrien, samt terapeuter som jobber nettopp med denne fasen.  Det er en del forskjeller på behandlingstilnærmingene i voksenfeltet og barne- og ungdomsfeltet.  Dette gjelder blant annet i hvilken grad pårørende blir involvert i behandlingen, i hvilken grad det legges vekt på den terapeutiske relasjon og pasientenes autonomi. 

Hør Veronica Lockertsen fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden. 

Tekstalternativ for lydfil, episode 59

I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av en av Norges fremste eksperter på sosial kognisjon, Anja Vaskinn. Hun er psykologspesialist og forsker ved Regionalt kompetansenettverk - SIFER. Anja Vaskinn har interessert seg for dette emnet i en årrekke. 

Sosial kognisjon er et spennende og viktig tema og handler om hvordan vi mennesker interagerer med hverandre. Sosial kognisjon handler om våre kognitive funksjoner og hvordan vi oppfatter, bearbeider og bruker informasjon om andre mennesker. Hvilke følelser viser andre mennesker, hva tenker de og hva skjer i sosiale situasjoner? Dette er viktige prosesser for hvordan vi skal klare å fungere i hverdagslivet, sammen med andre og i en jobbsituasjon.

Flere studier har vist at personer med alvorlige psykiske lidelser som for eksempel schizofreni, på gruppenivå, kan ha en reduksjon i nivået av sosial kognitiv funksjon sammenlignet med «friske» kontrollgrupper. Dette er et stabilt trekk og er på samme nivå hos personer som nettopp har blitt syke og de som har vært syke over lengre tid. Dette har vist seg å være så viktig at det blir beskrevet som et viktig tegn for diagnosen schizofreni i de nye diagnosemanualene. 

I denne episoden kan du høre mer om sosial kognisjon. Hvilke biologiske korrelater har det, hvordan deles det inn og hva er sammenhengen mellom mentalisering, Theory of Mind (ToM) og sosial kognisjon. 

Tekstalternativ for lydfil, episode 58