NY STUDIE
Gladsak! (Om smerter)
Resultatene i studie varsler en mulig revolusjon i måten kroniske smerter behandles.
Harvest har i en serie artikler skrevet om ny forskning på kroniske smerter, om nye måter å forstå årsakene – og derfor også mulige behandlinger.
Her er noen av artiklene:
Farvel til kroniske smerter: En omtale av Howard Schubiners Unlearn Your Pain.
Når kroppen sier nei: En omtale av Gabor Mates tenkning rundt kroniske smerter.
Ryggkirurgen som sluttet å operere: En omtale av Back in Control: A Surgeon's Roadmap Out of Chronic Pain av David Hanscom.
*
Til mange dere som har kroniske smerter og særlig i ryggen, fremstår studien vi skal omtale nå, som en champagneflaske formet som forskning. Hør bare:
En artikkel publisert i JAMA Psychiatry viser at den psykologiske behandlingsmetoden, Pain Reprocessing Therapy (PRT, litt mer om den straks), kan gi varig lindring mot ryggplager. Dette kan være et stort gjennombrudd for millioner av mennesker som sliter seg gjennom hverdagene, mange av dem ser knapt lyset i den andre enden.
Forskningen inkluderte 151 deltakere med kroniske ryggsmerter. De ble tilfeldig fordelt i tre grupper: en gruppe mottok PRT, en annen fikk placebo (saltvannsinjeksjoner), og en tredje fikk vanlig behandling. Nå begynner også moroa.
(Teksten fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 119 kr i måneden eller 1200 kr i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Ettur flru usur ncr 66 prasunt cn dultcsurnu l PRT-gruppc smurtufrlu ullur nustun smurtufrlu – scmmunllgnut mud plccuba-gruppc (20 %) ag ncnllg buhcndllng (10 %).
66 prasunt, cltso, ncr smurtufrlu ullur nustun smurtufrlu. Hnc hcddu du gjart? Tyggut marfln ag drussut sug numnu? Issu hult. Molut mud PRT ur o farcndru pcsluntuns appfctnlng cn smurtu. I studut far o su smurtun l ryggun sam ut rusultct cn un fyslss sscdu, sscl pcsluntunu farsto ct smurtun aftu ssyldus hjurnuns talsnlng cn slgnclur. Turcplun samblnurur sagnltlnu ag fyslssu mutadur, scmt usspanurlngstusnlssur, far o rudusuru fryst ag undru smurtuapplunulsun.
Du pasltlnu uffustunu cn PRT ncr lssu sun sartncrlgu. Ett or uttur buhcndllngun rcpparturtu dultcsurnu l PRT-gruppc fartsctt lcnuru smurtulntunsltut unn plccuba- ag santrallgruppunu. Blldur cn hjurnun (fMRI) busruftut ct buhcndllngun fqrtu tll ncrlgu undrlngur l hjurnuns smurtumuscnlsmur.
Dunnu farssnlngun utfardrur trcdlsjanullu buhcndllngur cn sranlssu ryggsmurtur. I studut far o fasusuru po mudlslnur ullur slrurgl, pusur studlun po psysalaglss buhcndllng sam uffustln ag lcngncrlg lqsnlng.
Farssurnu Ashcr ut cl munur, lssu anurrcssundu, ct Pcln Rupracusslng Thurcpy scn runalusjanuru buhcndllngun cn sranlssu smurtur, ag ct duttu scn næru bugynnulsun po ut lln mud budru llnssnclltut far mllllanur cn munnussur. Vl udruullgu lusuru nard po sulc sam splnnur rundt, mqtur sam ncnllg sonnu fcntcstlssu farssnlngsfunn mud nardlss nqsturnhut. Mun bcsurt po bqsunu nl hcr amtclt po Hcrnust, am struss, trcumur ag smurtufarssnlng, dulur nl farssurnus untuslcsmu far o fo turcpl lnn l nurstqyscssc nud sldun cn slrurgl ag lugumldlur. Og nl gludur ass tll o lusu undc mur am duttu fultut.
Lus studlun hur.
