Norsk nukleært forskningssenter, som ble åpnet i august i fjor, har fått 200 millioner kroner av regjeringen for å øke den nukleære kunnskapen i landet.
– Selv om Norge bestemmer seg for ikke å satse på kjernekraft, har vi likevel et stort behov for slik kompetanse. Her snakker vi om alt fra å kunne designe nye radiofarmasøytiske legemidler og analysere radioaktive stoffer i miljøet til å sørge for god atomberedskap og kunne håndtere det radioaktive avfallet fra de nedlagte atomreaktorene på Kjeller og i Halden. Industrien sliter i dag med å få tak i nok folk. Vi kan nå utdanne mange nye masterstudenter og doktorgradskandidater. Halvparten av de stipendiatene vi ansetter nå, skal jobbe med medisinske anvendelser, forteller lederen for senteret, professor Sunniva Siem på Fysisk institutt ved UiO.
Senteret hennes er et samarbeid mellom kjernefysikere, kjernekjemikere og radiofarmasøyter på Universitetet i Oslo, Institutt for energiteknikk og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. De har også et tett samarbeid med nukleærindustrien i Norge og en rekke utenlandske universiteter.
Internasjonalt trekkplaster
Det store trekkplasteret deres er syklotronen i kjelleren på Fysisk institutt.
– Forskere fra USA og Sør-Afrika, ja fra hele verden, kommer til syklotronen vår. Det er morsomt. Her har vi et unikt oppsett av detektorer.
En av dem, kalt OSCAR, som ble kjøpt inn i 2018, kostet den gang ikke mindre enn 26 millioner kroner.
– OSCAR gjør det mulig å se langt flere detaljer i atomkjernen enn hva som tidligere har vært mulig.
Hele verden som arena
Norge er ikke alene. Mange land har syklotroner. Syklotroner brukes til å avsløre ulike detaljer i atomkjerner. For å komme til bunns i atomkjernens hemmeligheter gjennomfører de norske forskerne også en rekke kjernefysiske eksperimenter i andre land, slik som IJCLab Orcay i Frankrike, University of California, Berkeley, sørafrikanske iThemba LABS og de to japanske laboratoriene RIKEN i Tokyo og Research Center for Nuclear Physics i Osaka.
– Der forskes det på eksotiske kjerner. Eksotiske kjerner er kortlivete kjerner som ikke finnes naturlig. Slike kjerner brukes blant annet til medisinsk behandling, forklarer Sunniva Siem.
Høy kvinneandel
Mange tror at kjernefysikk er et mannsdominert miljø. Slik er det ikke i Oslo.
– Kvinneandelen vår er mye større enn i vanlig fysikk. Her er det like mange kvinner som menn.
– Hva er trikset deres?
– Vi har et veldig godt arbeidsmiljø. Alle spiller på lag og hjelper hverandre. Slikt burde tiltrekke både kvinner og menn. Vi har dessuten noen gode rollemodeller, slik som Madam Curie. Det kommer godt med.
Logg inn for å kommentere