Tone Tønjum, leder for Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap (CMBN)
1) Hva er de viktigste forskningsresultatene dere har oppnådd?
– Arvestoffet vårt – DNA – er kontinuerlig utsatt for miljøfaktorer og cellenes stoffskifte, som kan gi skader. Dersom skadene ikke repareres, endres DNA. Dette kan gi sykdommer i nervesystemet, som Alzheimer, Parkinsons og Huntingtons sykdom. Da vi startet opp, visste vi lite om hvor mye DNA-reparasjon som foregår i nevronene og de omkringliggende gliacellene i hjernen. Forskere hos oss har påvist at arvestoffet repareres svært effektivt i hjernen, og de har oppdaget store ting når det gjelder hjernens plastisitet – utviklingspotensial i form, struktur og funksjon – mekanismer som forklarer hukommelse, læring og tilpasning.
Det viser seg at vannkanalene i hjernen, som har alt å si for utviklingen av hjerneødem, er knyttet til mange lidelser – fra slag, hjerneødem og hjernehinnebetennelse til inflammatorisk tarmsykdom. Det har skjedd kvantesprang i forståelsen av både sykdom, normal aldring og evolusjon, som igjen kan gi tidlig diagnostikk, forebygging og behandling.
2) Kan dere gi eksempler på hvordan forskningen er kommet til anvendelse?
– Forskningen hos oss skjer i nær kontakt med Oslo universitetssykehus. Det gir umiddelbar nytteeffekt. Det er kort avstand fra vitenskapelig oppdagelse til pasienten. CMBN har blant annet vært med på å etablere Nansen Neuroscience Network, et nasjonalt nettverk som bidrar til å bygge bro mellom akademia og næringsliv, noe som kan gi nye bidrag til industri i Norge.
3) Hvilken forskjell har det gjort at dere ble et senter for ti år siden?
– Samlingen av 11 komplementære forskergrupper om senterets felles visjon, har virket nyskapende. Så mange forskere sammen gir større tilhørighet for medarbeiderne og økt rekruttering, nasjonalt og internasjonalt. Dette har også økt ambisjonsnivået blant forskerne våre. Teknologisatsingen har gitt en enorm kompetansebygging. 35 prosent av bevilgningene fra Forskningsrådet er satt av til strategiske fellessatsinger, og mye avansert utstyr er anskaffet. Over 650 publiseringer og 52 doktorgrader er tegn på økt produktivitet.
4) Hva skjer nå? Vil kjernen av forskningsmiljøet overleve samlet?
– Det medisinske fakultets innfasingsstrategi for å ivareta de viktigste elementene fra senteret vårt, CMBN, er å opprette tre Scientific Excellence Research Thematic Areas (SERTAs) basert på de tre SFF-søknadene fra 2011, utgått fra CMBN. De nye tematiske områdene heter SERTA Healthy Brain Aging (HBA), SERTA Genome Integration (GI) og SERTA Developing and Adaptive Brain (DAB). Her skal det etablerte kunnskapsmiljøet og den tekniske infrastrukturen føres videre.
Ragnar Winther, leder for Senter for matematiske anvendelser (CMA)
Illustrasjon: Ingrid Reime
1) Hva er de viktigste forskningsresultatene senteret har oppnådd?
– Forskningsresultatene i seg selv er bare en del av det en oppnår med et SFF. Mye viktigere er den langsiktige betydningen av miljøene som bygges opp. Senteret vårt har – blant annet – styrket viktige forskningsfelt som stokastisk analyse, partielle differensiallikninger og beregningsorientert matematikk på Universitetet i Oslo.
Dette blir nøkkelområder for bruk av matematikk innen en rekke områder av forskning og teknologiutvikling i årene som kommer. I tillegg har CMA gjennom prosjektet Computers in Science Education vært med på å modernisere undervisningen, ikke bare i matematikk, men ved hele MN-fakultetet.
2) Kan du gi eksempler på hvordan forskningen er kommet til anvendelse?
– Gruppen rundt Bernt Øksendal og Fred Espen Benth har vist mange viktige resultater innenfor stokastisk differensiallikninger, med anvendelser mot finans- og energimarkeder. Snorre Christiansen har gjort avgjørende bidrag til forståelsen av “lattice gauge theory”, en beregningsteknikk utviklet for feltlikninger i fysikk, mens Mats Carlsson og Viggo Hansteen har brukt beregningsmodeller til å forklare temperaturfordeling på sola, noe som tidligere har vært oppfattet som et mysterium.
3) Hvilken forskjell har det gjort at dere ble et senter for ti år siden?
– Den største forskjellen er at vi har modernisert fagmiljøene våre. Vi har utviklet miljøer på tvers av tidligere disiplin- og instituttgrenser. Flere av forskningsgruppene som har vært med i CMA, hadde tidligere forsøkt på liknende prosesser internt i UiO-systemet, men uten å lykkes. Vi har greid å etablere nye forskergrupper der matematikere samarbeider med fysikere og astrofysikere ved UiO, og med teknologer og økonomer i ulike eksterne miljøer. I tillegg har beregninger blitt integrert i matematikkfaget ved UiO – både i undervisning og forskning.
4) Hva skjer nå? Vil kjernen av forskningsmiljøet overleve samlet?
– De siste par årene har vi hatt svært god dialog med ledelsen på MN-fakultetet om dette. Det er stor enighet om å bevare og viderutvikle det beste som er bygd opp i SFF-perioden. Planen er at kjernen i miljøet skal fortsette som et internt senter ved UiO, organisert som en del av Matematisk institutt. I tillegg blir en del vitenskapelige ansatte overført fra Institutt for informatikk til Matematisk institutt.
Bjørn Jamtveit, leder for Senter for geologiske prosessers fysikk (PGP)
Illustrasjon: Ingrid Reime
1) Hva er de viktigste forskningsresultatene senteret har oppnådd?
– Hva som viser seg å være viktigst over tid, er vanskelig å si i dag. Det arbeidet som er mest sitert, handler om prosessene bak naturlige utslipp av store mengder drivhusgasser og hvordan dette kan ha forårsaket noen av de største klimaendringene i jordens fortid.
Det aller viktigste produktet vårt er likevel trolig de mange talentfulle, unge forskerne vi har utdannet. De har en unik, tverrfaglig bakgrunn, og vi ser allerede nå hvordan nye, spennende prosjekter initieres av disse både i Norge og utlandet.
2) Kan du gi eksempler på hvordan forskningen er kommet til anvendelse?
– PGP er et tverrfaglig grunnforskningssenter. I dag er det bare en liten del av vår forskning som er utviklet i retning anvendelse. Dette gjelder spesielt forskning rettet mot sedimentbassenger og de storskala, geologiske prosesser som bestemmer dannelsen av slike. Dette er kunnnskap som brukes av oljeselskapenes leteavdelinger.
3) Hvilken forskjell har det gjort at dere ble et senter for ti år siden?
– Uten et slikt senter ville vi ikke ha kunnet bygge opp vårt tverrfaglige fagmiljø til å bli et internasjonalt ledende forskningsmiljø innen geologiske prosessers fysikk. Samlokaliseringen av forskere med ulike bakgrunner har vært avgjørende for oss.
4) Hva skjer nå? Vil kjernen av forskningsmiljøet overleve samlet?
– Utfallet av den såkalte innfasingsprosessen ved MN-fakultetet er fortsatt uavklart for PGP sin del, og avhenger også av utfallet av ny runde med SFF-søknader. Vi ønsker å opprettholde et tverrfaglig, samlokalisert fagmiljø med merkenavnet PGP, men hvordan dette gjøres, er ikke avgjort. Dette er selvsagt en ganske frustrerende situasjon så nær vi nå er avslutningen av senteret.
Logg inn for å kommentere