Norwegian Politics

This essay will deal with the often troubled relationship between the political workers’ movement (the Socialist and Communist parties) and the avant-garde movement in Europe during the interwar years, using the Norwegian workers’ movement as an ex- ample. Centre-stage in this conflict we find the film and theatre pioneer Olav Dalgard, caught between enthusiasm for the ideas of avant-garde film and theatre and the mundane realities of everyday political struggle for the Norwegian working class.

Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag av Naerings-og handelsdepartementet. Vi takker departementet for godt samarbeid gjennom hele prosjektet. Vi fikk meget god hjelp av Joakim Hannisdahl i forbindelse med datainnsamlingen. Tore Abrahamsen leste grundig korrektur, og Torill Eide var behjelpelig med formattering og layout. En stor takk til alle! Oslo, mai 2008

Cultural Diplomacy during the Cold War: Norwegian Women visiting the Soviet Union in the Summer 1955 In spite of the Cold War, the expansion of Soviet-Norwegian relations went through a positive phase in 1955 with the Norwegian Prime Minister Einar Gerhardsen visiting the USSR for the first time. Soviet propaganda on the socialist state's achievements was being greatly emphasized. Against this background, I consider a case of bilateral cultural diplomacy-the visit of a delegation of ten Norwegian women to the Soviet Union. On the basis of material from the Soviet Women Anti-fascist Committee's archive, the article describes and analyses visits to Leningrad, Moscow and Stalingrad. The visit ended tragically with the deaths of the delegation in a plane crash near Voronezh. Nevertheless, the organization and course of the visit itself demonstrate how Soviet power was used to create a positive image of the USSR in public opinion in the capitalist West.

The 22nd of July 2021 marked the Oslo and Utøya attacks in Norway that shocked the globe. A.Breivik, then a 32 year old right-wing extremist, shot dead sixty-seven people (von Brömssen
2013:04). Shortly before committing his act of terror, he forwarded his manifesto to a wide-range of individuals and organisations across the globe (Orange 2019:07) supplied with a rationale for murdering innocent citizens (Sandberg 2013:70). This paper dives into the manifest and breaks down surfaces of ontological (in)security based on theory. It should be read
in conjunction with table one, which assigns drivers of ontological uncertainty to parts of the Breivik Manifest.

Den aller forste utgaven av IFS Info er en samling av tekster der atte IFS-forskere presenterer sentrale perspektiver ved sin forskning, basert pa mini-foredrag holdt i anledning IFS sitt tiarsjubileum, i november 1990. Hvert innlegg er en smakebit av IFS sine viktigste interesseomrader, og belyser bakgrunn, utviklingslinjer og fremtidsperspektiver pa norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Rapporten tar for seg rekruttering og utdanning til pleie og omsorgstjenesten i Oslo Kommune, med et særlig fokus på det såkalte faglærte nivået, dvs. hjelpepleiere og helsefagarbeidere. Som ellers i landet har utdanning som hjelpepleier i Oslo historisk vært dominert av voksne, mens ungdom i liten grad har vist interesse. I hovedstaden har dette i tillegg vært et arbeidsfelt og utdanninger som har rekruttert mange innflyttere. Endringene i arbeidsmarkedet har ført til at rekrutteringen i stadig større grad har dreid i retning av innvandrere. Det er i stadig større grad disse som pleier de gamle i Oslo.Helsedirektoratet og Fagforbunde

Uni Research Rokkansenteret har hatt i oppdrag å evaluere den nasjonale satsingen Bedre læringsmiljø (2009–2014). Satsingen har hatt som formål å bidra til at skoleeiere og skoler kan sikre den retten alle elever i grunnskolen og videregående opplæring har til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Denne retten er nedfelt i opplæringslovens kapittel 9a. Hjem–skole‐samarbeid er pekt ut som ett av satsingens fem hovedelementer og i 2010 ble det lyst ut midler til lokale prosjekter spesifikt rettet mot hjem–skole‐samarbeid for et godt læringsmiljø. Den overordnede målsettingen med de lokale hjem–skole‐prosjektene er å vinne innsikt i og identifisere eksempler på hvordan hjem–skole‐samarbeid kan bidra til et godt læringsmiljø, med nulltoleranse for mobbing. På lokalt nivå er målet, for det første, å øke kunnskapen hos foreldrene og ansatte ved skolen om hvordan foreldrene kan påvirke elevens motivasjon og innsats og være en ressurs for faglig og sosia...

Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag av Naerings-og handelsdepartementet. Vi takker departementet for godt samarbeid gjennom hele prosjektet. Vi fikk meget god hjelp av Joakim Hannisdahl i forbindelse med datainnsamlingen. Tore Abrahamsen leste grundig korrektur, og Torill Eide var behjelpelig med formattering og layout. En stor takk til alle! Oslo, mai 2008

This thesis investigates the transnational solidarity movement for Chile as it evolved in the Norwegian context following the 1973 Chilean coup. It traces the political conflicts which culminated in the fragmentation of the solidarity movement in Norway and the human rights turn of the late 1970s.

Den norske stat er en aktiv deltaker i markedsøkonomien. Norge har flere statlige selskaper enn den gjennomsnittlige vestlige økonomien. Hvorfor har Norge stort statlig eierskap i multinasjonale selskaper? Hva er historien bak? Og til slutt, hva kjennetegner den hegemoniske styringsmodellen ofte omtalt som «Hydro-modellen» i de største selskap.

Denne artikkelen vil i første del ta et historisk overblikk over statlig økonomiske politikk fra 1814 til og med i dag. Deretter vil del to ta for seg eierskap og styring. Del tre forsøker å forklare hvorfor Norge fikk en aktiv statsselskapspolitikk. Deretter vil del fire ta for seg utviklingen av statsselskapssektoren under Arbeiderpartiet 1945-65. Artikkelen slutter med en konklusjon.

Temaet for denne masteravhandlingen er anvendelse, utvikling og tilpasninger/justeringer av de selvpålagte restriksjonene på alliert/utenlandsk militær virksomhet på norsk territorium i fredstid. Oppgaven strekker seg gjennom andre halvdel av den kalde krigen fra ca. 1970 og frem til rundt årtusenskiftet, da revisjonene hadde funnet en ny forankring. Avslutningen av den kalde krigens bipolare maktstruktur og militære konfrontasjon i Europa, oppløsningen av Sovjetunionen og Warszawapakten og den gradvise etableringen av en ny sikkerhetspolitisk arkitektur og liberal orden i det gjenforente Europa gjennom 1990-årene, må fra et lengre historisk perspektiv sies å ha utgjort et vendepunkt i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det var også en formativ periode for de selvpålagte restriksjonene. Hovedmålsettingen med denne studien er å forstå og forklare de ulike motivene og fortolkningsrammene for justeringer og anvendelser på dette politikkområdet, og å utforske hvordan justeringene har blitt legitimert og kommet til utrykk i så vel politisk-diplomatisk som operasjonell forstand.

English Abstract:
The theme of this master's dissertation is the use, development and adaptations / adjustments of the self-imposed restrictions on allied / foreign military activities on Norwegian territory in peacetime. The task extends through other halves of the Cold War ca. 1970 and until around the turn of the millennium, when the revisions had found a new foothold. The end of the Cold War bipolar power structure and military confrontation in Europe, the dissolution of the Soviet Union and the Warsaw Pact, and the gradual establishment of a new security architecture and liberal order in a reunited Europe through the 1990s must have represented a turning point from a longer historical perspective. in Norwegian foreign and security policy. It was also a formative period for the self-imposed restrictions. The main objective of this study is to understand and explain the various motives and interpretive frameworks for adjustments and applications in this policy area, and to explore how the adjustments have been legitimized and expressed in both a political-diplomatic and operational sense.

Den norske staten har hatt overordnet og dels direkte styring med den norske.energisektoren siden begynnelsen av 1900-tal-let. Kommuner og fylkeskommuner har vert viktige medspil-lere i kraftsektoren, mens petroleumssektoren i hovedsak har veert styrt pa statlig niva. Utvikling og modning av begge indust-tiene, mer liberale akonomiske tankesett, og i dé senere rene gradvis mer europeiserte markeder og politikk, har bidratt til at statens forvaltningsrolle etter hvert har fatt en mer, om enn ikke entydig, regulativ rolle. Staten har beholdt en stor grad av. offentlig kontroll, men den nye offentlig-private miksen har blitt mer regulativ og innebzrer mindre statlig innflytelse over daglig drift, og starre innslag av selskapsbeslutninger. Del-liberaliseringene har blitt gjennomfert med stor grad av tvert-. politisk enighet. Noc tradisjonelt heyre-venstre skille har det _ ikke vert i norsk energipolitikk. Enigheten har imidlertid slate noen sprekker de siste 4tene. Miljo-og klimahensyn har kom-met med styrke inn i debatten. Samtidig har overferingskabler for kraft til andre land og forholdet til EUs energipolitikk fatt starve oppmerksomhet. Kimaendringer og postmaterialistiske verdier motes na tydeligere i konflikter om skonomisk vekst, energi, natu, milje og klima, og forholdet til EU, pa tvers av ' det tradisjonelle hoyre-venstre skillet. Denne artikkelen drefter hvordan den norske energipolitik-ken har balansert nzringenes utvikling, endrede markedslibe-rale og politiske rammebetingelser, og milja-og klimahensyn. ISBN 978-82-92945-65-0

The term 'welfare state' is commonly used for most of the states because of their policies towards people within their territory. It has been related with the modernization and the industrialization throughout the history. States (governments as the policy implementation organs) give priority to the individuals in terms of providing a good life for each by initiating policies and those policies are called 'welfare policies'. According to Wilensky (1975) the definition of 'welfare policy' can be found in the activities governments dealing with such as policies on health, housing, nutrition, education and income maintenance in order to provide the wellbeing of the people and it can be seen in the share of GDP under the name of social expenditure (cited in Dodds, 2013, p. 83-84). It can be said that governments try not to leave any person suffering from hunger, poverty, homelessness, illness or unemployment by aiding them. Moreover, it is necessary for the regulation of the national economy to promote richness while the global economic competition requires economically active populations. Welfare policies changes from state to state since they have different historical background, different resources, political culture, ruling party ideology and such.

In this Master Thesis, we analyse the role of Marcus Thrane and his workers union in the 19th century Norway and how they have contributed to the preparation of the basis for a modern-day democracy and the creation of political parties in the country.
For a long time, Thrane and his union were not so well-known by historians and scholars, although there have been studies and research made about this subject, mainly from the end of 1950's until the 1970's.
Two ways of approaching this subject were practiced by scholars: an economic approach, and a political approach, often being one against the other.
In this Master Thesis, we approach the subject in both the economic and the political aspect of Thrane's ideology and the functionning of his union. The goal is to show that the Arbeiderforening has set the ground basis for the creation of modern-day democracy by demanding the universal male suffrage, and by its organisation and functionning, how the Arbeiderforening was more than just a workers union and could be seen as a proto-political party, years before the emergence of the Workers' Party (1887) and the modern-day workers' union Landsorganisasjon (1889).

Cannabis Sativa L. est désormais légalement vendu en France sous forme de fleurs de chanvre, de e-liquides et d’aliments à base de cannabidiol (CBD). Cette activité commerciale se développe à la faveur d’exceptions à l’interdiction du cannabis étroitement définies. Contrairement à ce que laisse entendre une récente mise au point de la Mission interministérielle de lutte contre les drogues et les conduites addictives, ce commerce s’inscrit dans le cadre d’un marché licite qui autorise la circulation de produits dérivés du chanvre issus de plantes dont la teneur n’excède pas 0,2 % de delta-9-tétrahydrocannabinol (THC). En l’état du droit européen et en l’absence de preuves scientifiques sur la dangerosité du CBD, aucune restriction à l’importation et à l’exploitation de ce type de marchandises ne peut être mise en œuvre.

In this article, we will describe the lengthy process of implementing international standards of freedom of religion and UN standards in a liberal, secular democracy with a taken-for-granted Lutheran cultural heritage. We will also explore the complex role of religion in Norwegian foreign policy and see how religious actors and religious values are handled.

Mémoire de masters présenté et validé dans le cadre du programme de masters recherche en études nordiques à l'université Paris IV Paris-Sorbonne. Porte sur les mouvements pour la légalisation ou la dépénalisation du cannabis en Norvège entre 2000 et 2016, dans une perspective historique, et se concentrant secondement plus particulièrement sur le nord de la Norvège et la région de Tromsø. Un document annexe accompagne ce masters disponible à la demande.

Hvorfor er formueskatten egentlig verdt å bevare og hva kan skje dersom fundamentene til den nordiske samfunnsmodellen undergraves? Man trenger ikke se lenger enn til Storbritannia for å finne svaret (publisert 14 november 2014 i Dagsavisen Nye Meninger, http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/n%C3%A5r-food-bank-blir-%C3%A5rets-nyord-1.453676).

Max Weber er en av de store samfunnsforskerne i vår tid, på linje med Marx og Durkheim. I denne oppgaven skal vi gjøre rede for hovedtrekkene i Webers idealmodell for byråkratiet. Hvor godt beskriver Webers idealmodell organiseringen og virkemåten til dagens norske sentralforvaltning?

En este artículo publicado en Rebelión.org el 18/08/2011, analizo los cambios en la cultura política noruega a través de las elecciones municipales del 2011 como revulsivo al atentado terrorista de Anders Breivik, argumentando la crisis terminal del consenso social-corporativo de la socialdemocracia nórdica.

Bjorn Engesland is the Secretary General of the Norwegian Helsinki Committee and a former Prairie Talks speaker. His article on empire and Russia appeared in the February 19th, 2015 edition of Aftenposten. I have provided a translation of the article for its value in the debate on Russia's recent actions.
Link to original article: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Imperiedrommer-og-andre-mareritt-7905661.html

Torbjørn Røe Isaksen har vært kunnskapsminister i et drøyt år, og har i denne perioden uttalt seg i forbindelse med en rekke saker og utspill fra regjeringen og fra sektoren selv. I alle medieoppslag jeg har sett, er det ett budskap som går igjen: Elevene må lære mer, og de må lære bedre. Men hvor kommer dette mantraet om mer og bedre læring fra, og hva betyr det? Og videre, hvorfor kommer aldri det helt naturlige oppfølgingsspørsmålet: læring av hva? Hvorfor akkurat denne «læringen», og ikke en annen? Disse spørsmålene henviser til en debatt som nesten ikke er å finne i dag, nemlig debatten om hva skolen er til for, og i forlengelsen av dét, hva slags samfunn vi ønsker å ha. Selve forestillingen om at skolen kan ha ulike typer innhold og mål – og at disse må diskueres og begrunnes offentlig – er nærmest ikke-eksisterende i dagens offentlighet.