Utblikk og innsikt

2018

Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Boken er utgitt med støtte fra Norges forskningsråd og er en del av prosjektet NECORE, finansiert av Norges forskningsråd og koordinert ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

The Nordic Journal of Aesthetics

Tidsskriftet sykepleien, 2014

Tidsskrift for kulturforskning, 2017

Much recent theorizing in philosophy of history has revolved around the idea of enduring, persistent pasts as opposed to the proto-modern sense of time which presupposes a neat break between the absent past and the present. This article draws on examples from memory studies, archaeology, art history, law and theory of history to explain the idea of the persistence of the past, and to suggest that it constitutes a way to offset the distanced relation to the past as an idea(l) in historic research. It also aims to investigate what precisely is meant by «presentism» and «presence-paradigm», and to examine how these perspectives differ with regard to how the past is understood. It is claimed that one important difference can be found in the weight accorded to the agentive dimension of the past in the present. Presence theorists argue that we can literally be moved by the past in ways we are not able to predict or veto, while presentism implies an omnipresent present which fabricates the pasts which are needed or desired. The relation to the past in the age of presentism is shaped by a sense of crisis and a lack of confidence in the future which, it is argued, spawned our current obsession with memory and heritage. Presence theorists, in contrast, argue that to be moved by the past involves a more direct, experiential relation which is not necessarily filtered through present needs or intentions.

Hvordan forstår turister det norske landskapet? Og hvordan vil en videre gjengroing påvirke Norges attraktivitet som reisemål? Disse spørsmålene var utgangspunktet for en serie intervjuer av i alt 75 turister på tre ulike reisemål i Norge. Reisemålene representerte tre ulike norske turistlandskap, Vesterålen i nord, Sogn i vest og Valdres i fjellregionen. Landskapene brakte fram refleksjoner om matproduksjon, fraflytting og levende bygder men også diskurser om bevaring, miljø og bærekraft. Kapittelet viser hvordan turistene bruker sine egne kulturelle modeller og erfaringer til å gi mening til det landskapet de besøker.

Teologisk tidsskrift, 2018

I dette essay blir artikkelsamlingen Reformasjonen i nytt lys (2017) vurdert og kritisert. Samlingen omhandler tysk reformasjon og motreformasjonen. Opplegget blir for smalt både geografisk og teologisk. Frankrike og England burde vaert trukket inn. I den teologiske analysen mangler forholdet mellom reformasjonen og senmiddelalderens filosofi (occamisme og nominalisme). Perspektivet er så vel kirkehistorisk som ide-og kulturhistorisk. Verdifullt er det at reformasjonens kulturelle og folkelige uttrykk og virkninger i Norge tas opp, og også at møtet mellom kirkelig diakoni og den moderne velferdsstaten drøftes.

Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2015

Norsk medietidsskrift, 2005

Fagbokforlaget eBooks, 2022

Dette verket, tilgjengelig fra , omfattes av åndsverksloven og er lisensiert under følgende Creative Commons-lisens: Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format, og til å remikse, endre eller bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle. Disse frihetene gis på følgende vilkår: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater. For å se en kopi av denne lisensen, besøk deed.no Lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern-, eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet. Boken er fagfellevurdert i henhold til Universitets-og høgskolerådets retningslinjer for vitenskapelig publisering.

Dansk Teologisk Tidsskrift, 2020

In the Twin Realms of Denmark-Norway the king was also responsible for the religious life of his subjects. Kirkeritualet [The Church Ritual] of 1685 was an expression of the king’s care for his subjects. It included even guidelines for the priest’s spiritual care for those condemned to death. A “pious repentance”, rooted in the mystical tradition, became an important aspect of Lutheran Christianity following the Reformation. A reckoning with sin, conversion, and the interiorization of faith, following the Order of Salvation, was the path to a new and eternal life. It was by interiorizing the biblical narrative – for those condemned to death, the Passion of Christ – that one took part in such a sanctifying process. The spiritual advisor made the biblical text affective and present, using rhetorical means, in order to transform the heart. After uniting with Christ in the Eucharist the condemned could go to his death on the path to eternal life.