[Violation of the Helsinki Declaration]

2018

Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Boken er utgitt med støtte fra Norges forskningsråd og er en del av prosjektet NECORE, finansiert av Norges forskningsråd og koordinert ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2019

* Takk til advokat dr. juris Filip Truyen, professor dr. juris Johan Giertsen, førsteamanuensis ph.d Jan-Ove Faerstad og to anonyme fagfeller som har gitt innspill og tilbakemeldinger på artikkelen. Prøveforelesningen ble holdt 19. oktober 2017. Emnet jeg fikk oppgitt tilsvarer tittelen på denne artikkelen «Omgåelse i aksjeselskapsretten». Selv om avgrensningen til aksjeselskapsretten også skal legges til grunn her, kan fremstillingen ha vesentlig overføringsverdi til omgåelsesspørsmål på andre områder.

2010

2009

tante Liv. Senere viser bildet seg å vaere "nazikunst", bildet ble konfiskert fra en samler i Polen under andre verdenskrig, og at både tante Liv og arvingene Lise og Peder var i god tro. Bildet blir fratatt Lise og Peder etter vindikasjonsbetraktninger ved dom i tingretten. Kan søsknene få revidert arveoppgjøret som nå fremstår som urimelig? I hvilken grad hjemler så norsk rett adgang til ny sak ved etterfølgende bristende forutsetninger? Finnes det hjemmel i spesiallovgivningen, i bestemmelsen om rettskraftsvirkninger i § 19-15 fjerde ledd eller i ulovfestete regler? 1.1 Rettslig plassering av § 19-15 fjerde ledd Bestemmelsen i tvl. § 19-15 fjerde ledd har følgende ordlyd: § 19-15. Hva rettskraft innebaerer … (4) Har en domstol eller offentlig myndighet innen ti år truffet en endelig avgjørelse som rokker vesentlig ved det som er lagt til grunn i en rettskraftig dom, kan dette likevel gjøres gjeldende i ny sak om samme eller andre krav. Bestemmelsen er vedtatt i forbindelse med ny tvistelov, som trådte i kraft 1. januar 2008. Loven er en oppdatering og endring av hele den sivile prosessretten, og avløser den gamle tvistemålsloven av 1915. Som rettskraftsregel regulerer § 19-15 fjerde ledd en del av et større problemkompleks. Også som regel for bristende faktiske forutsetninger for rettslige avgjørelser omfatter den bare en helt konkret del av spørsmålet, nemlig der bristen skyldes en offentlig dom eller vedtak. Tvisteloven har følgende forarbeider:

Nytt i suicidologi, 2015

Det regionale i det internasjonale, 2018

Hvorfor regionale bedrifter velger å ta tilbake produksjon LISE LILLEBRYGFJELD HALSE OG BELLA BELERIVANA NUJEN Høgskolen i Molde SAMMENDRAG De siste årene har vi sett en økt oppmerksomhet rundt begrepet «backshoring», som innebaerer å ta tilbake aktiviteter som tidligere har blitt flyttet ut til land med lavere kostnadsnivå. Denne artikkelen diskuterer denne utviklingen opp imot klyngeteori. Vi presenterer refleksjoner basert på datainnsamling som er gjennomført i tre regionale klynger. Funnene viser at det oppstår betydelige skjulte kostnader ved å produsere ute, og at en har oppnådd flere fordeler ved å flytte produksjon tilbake.

2017

NIVA har i 2017 på oppdrag fra Forsvarsbygg undersøkt artsmangfold, den økologiske tilstanden og innholdet av miljøgifter i sediment og biota i Grandefjaera. Feltarbeidet på det dype bløtbunnsområdet ble utført av Jarle Håvardstun og Hilde C. Trannum. Feltarbeidet i det grunne bløtbunnsområdet ble gjennomført av Siri Moy og Norman Green, som også forestod feltarbeidet i strandsonen. Marthe Solhaug Jenssen gjorde opparbeiding av strandsnegl. Rita Naess sorterte og identifiserte bløtbunnsprøvene, med unntak av krepsdyr som ble identifisert av Rune Palerud på Akvaplan-niva AS. Stasjonskart er laget av John Rune Selvik. Rapporteringen av bløtbunn ble utført av Hilde C. Trannum og rapporteringen av strandsonen av Janne K. Gitmark. Rapportering av miljøgifter i sedimenter og strandsnegl ble utført av Sigurd Øxnevad, som også var prosjektleder hos NIVA. Kontaktperson hos Forsvarsbygg har vaert Dag Aursland. Vi takker for oppdraget og for godt samarbeid med alle involverte.

2019

Tidsskrift for Den norske legeforening, 2014

Gi respons på artikler gjennom artiklenes kommentarfelt på tidsskriftet.no. Innleggene publiseres fortløpende på Tidsskriftets nettside og et utvalg av innleggene publiseres også i papirutgaven i spalten «Brev til redaktøren». Redaksjonen forbeholder seg retten til å foreta redaksjonelle endringer. Forfattere av vitenskapelige artikler har tilsvarsrett, jf. Vancouver-gruppens regler.

58, 2012