Book Review: När hande vad?

2022

Dette verket er omfatta av føresegnene i lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven) av 2018. Verket blir gitt ut Open Access under vilkåra i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (). Denne tillet tredjepart å kopiere, distribuere og spreie verket i same kva medium eller format det er, og å remikse, endre, og bygge vidare på materialet til eit kva som helst føremål, inkludert kommersielle, berre dersom korrekt kreditering og ei lenke til lisensen er oppgitt, og at ein indikerer om endringar er blitt gjort. Tredjepart kan gjere dette på ein rimeleg måte, men utan at det kan forståast slik at lisensgivar godkjenner tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Publikasjonen har motteke støtte frå Høgskulen i Volda.

Novus forlag, 2020

This text describes the process of illustrating poetry by Hanne Bramness for the book Trollmåne (Troll Moon), published in 2020. The underlying ambition behind the illustration work was to recover the semantic meaning; as an illustrator will create images that light up. Illustrating poetry is not a submissive act for the illustrator, I seek to create images that actively contributes to the text and the reader's interpretation.

2018

The good, the bad or the ugly. Ein undersøking om betydninga av å oppleve seg som moralsk god i militaere operasjonar-og implikasjonar for operativt lederskap

Norsk medietidsskrift, 2012

This article presents part of a broad bibliographic study of journalism research carried out in Norway, Sweden and Denmark in the period 1995 to 2009. An increase in empirical and particularly qualitative research throughout the period is shown, with growing attention paid to the content of and conditions for journalistic work at the expense of more theoretical and historical publications. The study also reveals some preserving features, such as a preoccupation with news and newspapers, and a lack of attention to the new digital and social media. Certain traces from the latter part of the period suggest that this may be about to change.

2011

A plassere Skoglandet pa kartet I forordet til boka Skoglandet Solor-Odal beskrives omradet som sa mangt: En skog, en elv, en grense. Det beskrives som et sted mange kommer fra, flytter til, reiser gjennom, besoker. La det vaere sagt med det samme: Jeg tilhorer dette Skoglandet. Jeg vokste opp der, og jeg har kommet tilbake til Skoglandet. Etter a ha pendlet mellom Vestlandet og A˜stlandet noen ar, vet jeg noe om at betegnelsen Skoglandet ikke kunne vaert en bedre egnet tittel for det geografiske omradet boka omhandler. For meg begynner Skoglandet noen timers kjoring etter at jeg har passert vestlandets fossende elver, stupbratte fjellsider, Filefjell og Valdres.

2013

Dette er et kapittel publisert i boken: Profession, Politik och Passion – Inger Lindberg som andraspraksforskare, en vanbok. Boken er publisert ved Goteborgs universitet: www.gu.se/forskning/publikation/?publicationId=180377

Acta Didactica Norge, 2016

Artikkelen søker å bidra til kunnskap om utvikling av fagspesifikk ferdighetsutøvelse, nærmere bestemt om litterær faglighet slik den kommer til uttrykk i meningsskapingen i møtet mellom leser/e og tekst. Slik kunnskap er en forutsetning for å svare på grunnleggende ideer både i Kunnskapsløftet og i Fremtidens skole (NOU2015:8). Artikkelen søker å besvare hvordan tre elever på vei inn i et mer akademisk preget litteraturfag skaper en plass for seg selv og hverandre i den litterære samtalen som faglig praksis. En litterær gruppesamtale mellom tre høytpresterende vg1-elever studeres i lys av James Paul Gees såkalte building tasks (2011). Primært studeres de forbindelsene (connections) elevene skaper i meningsskapingsprosessen. Analysene viser at elevene nærmer seg teksten på ulikt vis og aktiverer erfaringer fra ulike felt. De er engasjerte i samtalen og teksten, tar og gir hverandre plass i det faglige fellesskapet og trer inn i og former faglig identitet og praksis. De utfordringene...

Norsk medietidsskrift, 2012

This article presents part of a broad bibliographic study of journalism research carried out in Norway, Sweden and Denmark in the period 1995 to 2009. An increase in empirical and particularly qualitative research throughout the period is shown, with growing attention paid to the content of and conditions for journalistic work at the expense of more theoretical and historical publications. The study also reveals some preserving features, such as a preoccupation with news and newspapers, and a lack of attention to the new digital and social media. Certain traces from the latter part of the period suggest that this may be about to change.

Norsk pedagogisk tidsskrift, 2018