Germanerne og Germanerbegrepet

NOVA Rapport, 2005

Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2019

Tidsskrift for kulturforskning, 2017

Much recent theorizing in philosophy of history has revolved around the idea of enduring, persistent pasts as opposed to the proto-modern sense of time which presupposes a neat break between the absent past and the present. This article draws on examples from memory studies, archaeology, art history, law and theory of history to explain the idea of the persistence of the past, and to suggest that it constitutes a way to offset the distanced relation to the past as an idea(l) in historic research. It also aims to investigate what precisely is meant by «presentism» and «presence-paradigm», and to examine how these perspectives differ with regard to how the past is understood. It is claimed that one important difference can be found in the weight accorded to the agentive dimension of the past in the present. Presence theorists argue that we can literally be moved by the past in ways we are not able to predict or veto, while presentism implies an omnipresent present which fabricates the pasts which are needed or desired. The relation to the past in the age of presentism is shaped by a sense of crisis and a lack of confidence in the future which, it is argued, spawned our current obsession with memory and heritage. Presence theorists, in contrast, argue that to be moved by the past involves a more direct, experiential relation which is not necessarily filtered through present needs or intentions.

Tidsskrift for Den norske legeforening, 2020

Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2012

Prismet, 2021

I artikkelen setter forfatterne et kritisk søkelys på forskning og politikk der gutter og jenter blir forstått på gruppenivå. Saerlig kommer gruppetenkning fram i evidensbasert forskning om kjønnsforskjeller i skolen. Ved å bruke biologiske forskjeller som forklaring, hevdes det at gutter får dårligere karakterer enn jenter, mens jenter opplever mer stress og press enn gutter. Når politikk og praksis forankres i denne typen forskning, kan det bidra til at gutter og jenter fikseres i et statisk enten-eller-forhold. Både variasjoner innad i gruppene og individuelle erfaringer risikerer herved å bli usynlige og ugyldige. Det gjelder også andre forskningsbaserte stillbilder som kun åpner for å ta posisjonen som enten den Ene eller den Andre. Forfatterne eksemplifiserer det med analyser av klasseforskjeller og laerer-elev-forholdet. Med utgangspunkt i Dag Østerbergs klassiske essay Forståelsesformer undersøker forfatterne hva slags forståelser en slik statisk gruppetenkning er basert på. Det tas til orde for å anse gutter og jenter og andre grupper som både forskjellige og like, som personer som deltar sammen i skolen og som laerer av hverandre.

2015

2018

Recognition is a much-discussed concept in philosophy, sociology, psychology and theology today. The German philosopher G. W. F. Hegel (1770-1831) is generally regarded as the founder of the modern understanding of this concept, and the question in the present paper is whether Hegel's understanding still represents the current understanding of recognition, or if the concept has changed under the influence of recent ideologies, political incidents and empirical research. This paper examines Hegel's concept of recognition as interpreted by the two current philosophers Charles Taylor (1931-) and Axel Honneth (1949-), both regarded to be Hegelians. A recent research project on the conceptual history of recognition primarily focusing on theology was presented by Arto Saarinen in 2016. Saarinen demonstrated how new layers of significance have been added throughout history and established relationships between the traditional religious concept of recognition and the philosophical concepts of Aristotle and Hegel. Drawing on insights and further developing analytical tools from this study, this paper presents a method for analyzing recognition. The method includes five ancillary variables: purpose, basic model, mechanism, authority and conveying arenas. Hegel, Taylor and Honneth are examined by means of this methodology. The methodology proves to be suitable for this purpose, and the analysis has provided interesting results. Hegel himself understood recognition as a way for individuals to achieve "positive" freedom through involvement in society. In fact, Hegel could be interpreted as dimming the boundary between the recognizer and the one to be recognized to the point where the boundaries become obscure. Consequently, it might be difficult to implement Hegel's understanding of recognition without society overriding the individual (paternalism). This paper holds that Taylor and Honneth are strongly influenced by Hegel but searching "The Other Hegel" as representing a "methodological relationalism" replacing both atomistic individualism and totalitarian collectivism. Secondly, it is suggested that both are strongly influenced by their respective supervisor's liberalism, that is Isaiah Berlin's focus on pluralism and Jürgen Habermas' focus on Kantian universalization. Thirdly, it suggests that Taylor's and Honneth's interpretations of Hegel are influenced by three paradigms, rhetorically labeled "communism" (New Left/Critical Theory), "communion" (hermeneutic dialogue) and "communitarianism". This third component of influence is often more hidden. VI VII VIII en overforenklet tolkning. Hegels begrep «Geist» er for omfattende og omdiskutert til å kunne utdypes i denne korte avhandlingen om anerkjennelse, og jeg har derfor som regel nøyd meg med å oversette det med «ånd». Honneths begrep «Mißachtung» (engelsk disrespect) har jeg som regel oversatt med «krenkelse» og ikke «ringeakt», slik den norske oversettelsen av Kamp om anerkjennelse gjør. «Forakt», «ydmykelse», «respektløshet» eller «nedlatenhet» kan vaere vel så treffende oversettelser i noen tilfeller. Jeg kunne brukt diskursanalyse som metodikk i avhandlingen. For det teoretiske rammeverkets «hjelpebegreper» som er utviklet i denne avhandlingen, sammen med deres grunnlag hos Saarinen oppsummert i vedlegg 2, definerer et godt grunnlag for en diskursanalyse hvor anerkjennelse er det meningsdefinerende «nodalpunktet» i et nettverk av relaterte begreper. Isteden har jeg valgt en hermeneutisk metodikk hvor teksten er strukturert ut fra oppdelingen i tre analysetrinn og det teoretiske rammeverkets «hjelpevariabler». En slik metodisk strukturering av en så kort tekst gir nødvendigvis mange overskrifter. For å styrke flyten i teksten, har jeg forsøkt å forme analysen som en fortelling. Og for ikke å trette leseren med altfor mye detaljert formalisme innledningsvis, blir både en del formalisme, og redegjørelsene for hovedpunktene i de tre tenkernes forståelse av anerkjennelse, presentert underveis i analysen. Samlet sett vil leseren dermed ved endt lesning forhåpentligvis sitte igjen med mer enn en serie argumenter. Som et retorisk grep har jeg bevisst plassert Isaiah Berlin som en forholdsvis tydelig motpol til Hegels forståelse av anerkjennelse. Både Berlins begrepsapparat og Hegel-kritikk er dessuten meget instruktive, og både Taylor og Honneth har inngående diskutert denne i sentrale skrifter. Berlin innvarsler også religionens økte betydning for samfunnets anerkjennelsesprosess, noe som er et av premissene for analysen.

1995

2015

Teologisk tidsskrift, 2021

Professor Ole Hallesby stod sentralt i den norske kirkekampen under den nazistiske okkupasjonen av vårt land fra 1940 til 1945. Hans holdninger og handlinger under okkupasjonen blir i denne artikkelen sett i sammenheng med den samfunnskritikk han hadde gitt til kjenne tidligere, fra begynnelsen av 1930-tallet, blant annet en teologisk begrunnet antisemittisme. Også det naere samarbeidet med okkupasjonsmaktens Sicherheitsdienst (SD) ved SS Hauptsturmführer Wilhelm Wagner blir omtalt og naermere dokumentert. Det karakteriserer Ole Hallesbys samfunnskritikk i denne perioden at politiske og teologiske synsmåter og argumenter ofte knyttes sammen i hans tenkning og gjensidig begrunner hverandre.

2013

Dette er et kapittel publisert i boken: Profession, Politik och Passion – Inger Lindberg som andraspraksforskare, en vanbok. Boken er publisert ved Goteborgs universitet: www.gu.se/forskning/publikation/?publicationId=180377

2012

Sammendrag Siden 50-tallet har det over hele verden pågått en vekkelsesbølge blant sigøynergrupper som har konvertert til pinsebevegelsen. Denne oppgaven tar for seg de norske sigøynerne, nærmere bestemt den norske Romgruppen, og ser på hvordan de artikulerer sin etniske identitet og samvær i pinsebevegelsen. Rom lever i dag en i en situasjon hvor det kreves av det norske samfunnet at de skal innordne og integrere seg etter norske spilleregler. Samtidig ønsker gruppen å bevare sin kulturelle integritet. Tittelen på oppgaven ”Å tolke Bibelen på romanés” sikter til at jeg undersøker hvordan Rom er pinsevenner på Roms væremåte gjennom sin egen mentalitet. Mine data peker på at pinsebevegelsen møter Roms interesser, fordi de kan ivareta tidligere tradisjoner, samtidig som pinseteologien gir en beskyttelse som gjør at de kan tilpasse seg. Jeg vil argumentere for at Roms aktivitet i pinsebevegelsen er et typisk eksempel på Roms særegne evne til å tilpasse seg, og samtidig overleve som fol...

Tidsskrift for Den norske legeforening, 2010

2015

Die Vulkaninsel Pantelleria stellte aufgrund ihrer natürlichen Gegebenheiten (z. B. Obsidianvorkommen) und ihrer günstigen zentralen Lage im Mittelmeer einen historisch bedeutenden Handels-und militärischen Kontrollpunkt dar. Ungeachtet ihrer zahlreichen kulturgeschichtlichen Zeugnisse und Naturschönheiten erlangte sie im Vergleich zu benachbarten Inseln bisher nur einen relativ geringen Bekanntheitsgrad über die I-indesgrenzen hinaus. Aufgrund des eingeschränkten Zivilflug-und Schiffsverkehrs, der im unzureichenden Ausbau dieser Infrastrukturen begründet liegt, war sie lange Zeit zumindest für den Massentourismus kaum interessant. Allerdings hat sich diese Situation seit etwa einem Jahrzehnt geändert: Inzwischen werden in erheblichem Tempo die historischen Steinhäuser und ihr Umfeld zu Sommervillen für Touristen umgebaut sowie Neubauten errichtet, wobei die gesamte Landschaft starke Veränderungen erfährt.