Den smuldrende samfunnskontrakten

Tidsskrift for Den norske legeforening, 2011

Samhandlingsreformen stiller nye krav til det akuttmedisinske samarbeidet. Dette er en gyllen anledning til å etablere akuttmedisinen som eget fagområde. Engelsk oversettelse av hele artikkelen på www.tidsskriftet.no

Kritisk juss

Høyesterett har i spiralnektdommen fra 2018 pekt på noen viktige prinsipper for samvittighetsfriheten. I rettssystemet har samvittighetsfrihet knyttet til helse og reproduksjon, ut fra teologisk overbevisning, fått mest oppmerksomhet. En rekke konfliktsituasjoner der samvittighetsfriheten kan påberopes, er imidlertid ikke behandlet i rettssystemet. Artikkelen argumenterer for at hensynet til andre, konkret det å unngå å påføre andre skade, bør vektlegges mer enn hensynet til eget ubehag ved en konkret handling. Artikkelen bygger på en inkluderende forståelse av hva et livssyn er, og argumenterer for at et helhetlig menneskesyn kan romme en sterk overbevisning om hva som kan vaere skadelig å utsette barn for. Også laerere må derfor kunne påberope seg samvittighetsfrihet. NØKKELORD Eweida-dommen, FNs menneskerettighetskomité, forum internum, lov om rituell omskjaering av gutter, Laererprofesjonens etiske råd, unntakshjemler i nødssituasjoner ABSTRACT In the 2018 judgment concerning a physician rejecting to assist women in inserting a contraceptive spiral, the Norwegian Supreme Court identified some important principles for freedom of conscience. Freedom of conscience related to health and reproduction, based on theological convictions, has received the most attention. However, a number of conflict situations where freedom of conscience can be invoked have not been dealt with in the judicial system. The article argues that the concern for others, specifically the avoidance of inflicting harm on others, should be emphasized more than the consideration for one's own discomfort in a specific action. The article is based on an inclusive understanding

2018

Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Boken er utgitt med støtte fra Norges forskningsråd og er en del av prosjektet NECORE, finansiert av Norges forskningsråd og koordinert ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Prismet

Folkehelse og livsmestring er innført som et nytt tverrfaglig emne i skolen. I dette essayet argumenteres det for at så lenge trekk ved eksisterende skolekultur fremmer det motsatte, er det ikke nok å innføre et nytt faglig emne. I essayet pekes det på enkelte slike trekk. Det argumenteres for at det må langt mer dyptgripende skolekulturelle endringer til dersom barn og unge skal få rom til å utvikle seg og dannes på måter som faktisk kan legge grunnlaget for god fysisk og psykisk helse og livsmestring, også i et livsløpsperspektiv. Nøkkelord: skole, livsmestring, folkehelse

2018