En god alliert: Norge i Afghanistan 2001-2014

Internasjonal Politikk, 2019

Norges sikkerhetspolitiske orientering har vært solid plantet i NATO-medlemskapet og det tette bilaterale samarbeidet med USA siden 1950-tallet. Parallelt har EU med jevne mellomrom også stått på den norske sikkerhetspolitiske dagsorden. Norsk sikkerhetspolitikk har vært preget av en rekke spenninger og veivalg i avveiningen mellom den transatlantiske og den europeiske pillaren, og der utviklingen av EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk og USAs skiftende utenrikspolitikk har stått sentralt. Artikkelen drøfter også hvilke nye utfordringer og samarbeidsmuligheter vi ser konturene av i en tid der etablerte institusjoner og samarbeidsmønstre utfordres av en mer omskiftelig sikkerhetspolitisk situasjon, det globale maktskiftet fra Vesten til Asia, geopolitisk rivalisering, anti-liberale strømninger, og økt motstand mot EU.

2016

2012

Kapittel 2.3 tar opp begrepet sivilsamfunn i en større grad.

2003

Norsk antropologisk tidsskrift, 2017

Gunnar M. Sørbø er seniorforsker og tidligere direktør (1994-2010) ved Chr. Michelsens institutt. I perioden 1974-1985 arbeidet han på Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, før han ble direktør ved Senter for utviklingsstudier, UiB (1986-1994). Han har også vaert universitetslektor ved Universitetet i Khartoum (1976-77). Sørbø har primaert gjort forskning i Sudan og Sri Lanka. Han har bl.a. ledet flere samarbeidsprosjekter med universiteter i Sudan og har i tillegg lang erfaring som konsulent og teamleder for evalueringer og andre utviklingsrelaterte oppdrag. Sørbø har bl.a. vaert medlem av to divisjonsstyrer i Norges forskningsråd samt styremedlem ved International Livestock Centre for Africa (ILCA), International Food Policy Research Institute (IFPRI), Senter for fredsstudier, Universitetet i Tromsø (styreleder) og Raftostiftelsen i Bergen (styreleder). SAMMENDRAG Siden slutten av 1980-tallet har det vaert liten etterspørsel etter antropologikompetanse i internasjonale bistandsorganisasjoner. Dette skyldes primaert en kombinasjon av paradigme-skifter i bistanden og selvforskyldt marginalisering. Men integrasjonen mellom utenriks-og bistandspolitikk og et større engasjement i land preget av dype konflikter har økt behovet for etnografiske tilnaerminger for å forstå lokale konflikter, dempe dem, analysere virkningene av internasjonale intervensjoner og bygge fred. Det er et saerlig behov for bedre forståelse av lokal vold. Med bruk av mikro-makro-analyse er antropologer i stand til å studere forbindelser mellom konfliktsystemer på ulike nivå, ikke minst hvordan lokale konflikter vikles inn i makro-politiske konflikter, gjerne på tvers av internasjonale grenser.

Heimen, 2019

2011

2018

2011

A plassere Skoglandet pa kartet I forordet til boka Skoglandet Solor-Odal beskrives omradet som sa mangt: En skog, en elv, en grense. Det beskrives som et sted mange kommer fra, flytter til, reiser gjennom, besoker. La det vaere sagt med det samme: Jeg tilhorer dette Skoglandet. Jeg vokste opp der, og jeg har kommet tilbake til Skoglandet. Etter a ha pendlet mellom Vestlandet og A˜stlandet noen ar, vet jeg noe om at betegnelsen Skoglandet ikke kunne vaert en bedre egnet tittel for det geografiske omradet boka omhandler. For meg begynner Skoglandet noen timers kjoring etter at jeg har passert vestlandets fossende elver, stupbratte fjellsider, Filefjell og Valdres.

Praktisk Okonomi Finans, 2012