Den moderne vikingen

Novus forlag, 2020

This text describes the process of illustrating poetry by Hanne Bramness for the book Trollmåne (Troll Moon), published in 2020. The underlying ambition behind the illustration work was to recover the semantic meaning; as an illustrator will create images that light up. Illustrating poetry is not a submissive act for the illustrator, I seek to create images that actively contributes to the text and the reader's interpretation.

Kunst og Kultur

har en mastergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Hun er for tiden Ph.D-stipendiat ved forskningsprosjektet «Det protestantiske minnets tvetydighet i Norden» (MEMORY) ved Det teologiske fakultetet ved UiO. Hagen forsker på bevarte middelalderobjekter som ble oppfattet som hellige i middelalderen og i tidlig protestantisk tid. k.

Målbryting, 2019

Av Tone Skramstad På slutten av 1970-tallet uttalte lingvisten Even Hovdhaugen denne etter hvert så klassiske metaforen: Sykkelen er allerede oppfunnet, og spørsmålet er om vi skal bruke tid og krefter på å finne den opp på ny og på ny. Er det ikke andre og viktigere oppgaver for øyeblikket i sosiolingvistikken? (1979:23) Kritikken fra Hovdhaugen var rettet mot sosiolingvistenes praksis. Forskere innenfor den tidlige sosiolingvistikken ble beskyldt for å gjenta den metodiske rammen til Labov på stadig nye geografiske lokaliteter. Hovdhaugen mente at det var unødvendig å videreføre en gjentakende reproduksjon av metodikk og problemstillinger til "det kjedsommelige". Hovdhaugen sitt innlegg ble fremmet på en konferanse med sosiolingvister i Norge på slutten av 1970-tallet. Jeg vil i denne artikkelen ta utgangspunkt i innspillet fra Hovdhaugen, som ble trykt i 1979. Det er i år 20 år siden Hovdhaugen oppfordret den da 1 Takk til Even Hovdhaugen for at du tok deg tid til en interessant diskusjon med meg i forkant av dette innlegget. Artikkelen er nesten identisk med innlegget jeg holdt på konferansen "Språkleg regionalisering", Sotra 17.-18. september 1999.

Prismet, 2021

I artikkelen setter forfatterne et kritisk søkelys på forskning og politikk der gutter og jenter blir forstått på gruppenivå. Saerlig kommer gruppetenkning fram i evidensbasert forskning om kjønnsforskjeller i skolen. Ved å bruke biologiske forskjeller som forklaring, hevdes det at gutter får dårligere karakterer enn jenter, mens jenter opplever mer stress og press enn gutter. Når politikk og praksis forankres i denne typen forskning, kan det bidra til at gutter og jenter fikseres i et statisk enten-eller-forhold. Både variasjoner innad i gruppene og individuelle erfaringer risikerer herved å bli usynlige og ugyldige. Det gjelder også andre forskningsbaserte stillbilder som kun åpner for å ta posisjonen som enten den Ene eller den Andre. Forfatterne eksemplifiserer det med analyser av klasseforskjeller og laerer-elev-forholdet. Med utgangspunkt i Dag Østerbergs klassiske essay Forståelsesformer undersøker forfatterne hva slags forståelser en slik statisk gruppetenkning er basert på. Det tas til orde for å anse gutter og jenter og andre grupper som både forskjellige og like, som personer som deltar sammen i skolen og som laerer av hverandre.

2008

Samarbeid om selvhjelp, 2019

Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket.

Tidsskrift for Den norske legeforening, 2018

Wefring gikk bort 23. mai 2018, 92 år gammel. Med ham har norsk barnemedisin mistet en av sine store profiler, og vi som i en årrekke hadde gleden av å arbeide sammen med ham har mistet en laeremester og venn. Karl Wilhelm ble godkjent spesialist i barnesykdommer i 1962 og fast ansatt ved barneavdelingen i Tønsberg i 1967. Han ledet avdelingen i årene 1979-1991, deretter avdelingens polikliniske seksjon frem til pensjonsalder. Han var dessuten primus motor for sykehusets historielag. Han ledet Norsk barnelegeforening i 1988-89, og ble senere utnevnt som aeresmedlem for sitt arbeid for norsk pediatri. Han er også tildelt Kongens fortjenestemedalje.

Slagmark-Tidsskrift for idéhistorie, 2003

Hvor finner vi Wittgensteins kunstfilosofi? I de fleste tilfeller byr det ikke på problemer å avgrense hva en filosof har sagt om kunstfilosofiske spørsmål, selv om det ikke alltid er like lett å fortolke uttalelsene. Som regel er det tilstrekkelig å ta for seg de publiserte og upubliserte skrifter om emnet fra forfatterens hånd. I Wittgensteins tilfelle slipper man ikke så lett. Han har ikke etterlatt seg noe manuskript som kan sies å vaere en selvstendig og sammenhengende behandling av kunstfilosofiske problemer. Det betyr likevel ikke at slike spørsmål ikke opptok ham. Han snakket hyppig med sine venner om musikk og andre kunstarter. Det har vi godt belegg for. Dessuten foreleste han om estetiske emner ved to anledninger. 1 I Filosofiske undersøkelser og andre senfilosofiske arbeider griper han fra tid til annen til eksempler fra det estetiske erfaringsområdet for å belyse problemer av ulike slag i sin generelle filosofi. Det han selv har skrevet om estetiske problemer finnes i første rekke i denne formen, spredt rundt omkring i hele hans filosofiske forfatterskap. I hovedsak dreier det seg om eksempler på bruk av språket i estetiske sammenhenger hvor de ledsagende kommentarene er bestemt av den overordnede og ikke-estetiske problemstillingen. Analogien mellom det å forstå et utsagn og det å forstå et kunstverk er uten tvil det mest kjente av dem. I tillegg til dette finnes det også et betydelig antall mer eller mindre isolerte bemerkninger om kunst og estetisk erfaring i hans filosofiske forfatterskap. En stor del av dem er samlet av Georg Henrik von Wright i Vermischte Bemerkungen. 2 Det er således ingen mangel på kildemateriale dersom man ønsker å gi en