1999
Jeg vil i det følgende argumentere for at Wittgenstein i §50 i Philosophische Untersuchungen begår en feil i sin tenkning omkring meterstokken i Paris. Jeg vil avslutningvis trekke noen rent hermeneutiske og didaktiske konklusjoner, samt mer spekulativt antyde hva jeg tror kan vaere årsaken til at Wittgenstein tenker som han gjør. Det vil ikke overraske meg om filosofer med Wittgensteinianske sympatier vil imøtegå meg ved å peke på dype sider ved Wittgensteins filosofi som jeg har oversett, og hevde at slike forutsetninger hos Wittgenstein undergraver den argumentasjon som jeg gjør bruk av. Men i så fall vil det kunne vaere nyttig. Vi vil da kunne få eksplisert momenter i Wittgensteins filosofi som vil vaere ukjente, eller i det minste uklare for mange som ikke er spesialister, deriblant meg selv. Slik sett kan det følgende forstås som en utfordring til de som ønsker å forsvare Wittgensteins syn på meterstokken Paris. Jeg skal kun basere meg på et utsnitt av §50 i PU, og jeg skal ikke ta hensyn til eventuell sekundaerlitteratur: "Man kann von einem Ding nicht aussagen, es sei 1 m lang, noch, es sei nicht 1 m lang, und das ist das Urmeter in Paris. -Damit haben wir aber diesem natürlich nicht eine merkwürdige Eigenschaft zugeschrieben, sondern nur seine eigenartige Rolle im Spiel des Messens mit dem Metermass gekennzeichnet.