9. Fengselsøya i velferdsstatens skjærgård

2017

NIVA har i 2017 på oppdrag fra Forsvarsbygg undersøkt artsmangfold, den økologiske tilstanden og innholdet av miljøgifter i sediment og biota i Grandefjaera. Feltarbeidet på det dype bløtbunnsområdet ble utført av Jarle Håvardstun og Hilde C. Trannum. Feltarbeidet i det grunne bløtbunnsområdet ble gjennomført av Siri Moy og Norman Green, som også forestod feltarbeidet i strandsonen. Marthe Solhaug Jenssen gjorde opparbeiding av strandsnegl. Rita Naess sorterte og identifiserte bløtbunnsprøvene, med unntak av krepsdyr som ble identifisert av Rune Palerud på Akvaplan-niva AS. Stasjonskart er laget av John Rune Selvik. Rapporteringen av bløtbunn ble utført av Hilde C. Trannum og rapporteringen av strandsonen av Janne K. Gitmark. Rapportering av miljøgifter i sedimenter og strandsnegl ble utført av Sigurd Øxnevad, som også var prosjektleder hos NIVA. Kontaktperson hos Forsvarsbygg har vaert Dag Aursland. Vi takker for oppdraget og for godt samarbeid med alle involverte.

2002

De arkeologiske undersøkelsene ble stennomført fta 29.07. til 02.08 2002, Feltassistent var Cecilia Gustavsen og feltleder var Terje Gansum. Gravemaskinfører var hyrt inn av grunneier og førte en 3,5 tonns beltegraver. Gravemaskin ble brukt mandag og tirsdag. I tillegg til arkeologiske utgravninger ble hulvegene dokumentert ved innmåling med totalstasjon av lngvild S. Andreassen og Tom Heibreen. Innmålingen vil utgjøre eget vedlegg i saken, og blir ikke nærmere presentert i rapporten. Søk med metalldetektor ble foretatt av Wilhelm Front, fra Norsk metalldetektor forbund. Front deltok mandag og tirsdag

NIBR-notat

2011

2017

Denne rapporten presenterer resultatene fra en undersøkelse av de biologiske og fysiske forholdene ved Kastet i Mørjefjorden, Vestfold. Hensikten med undersøkelsen var å vurdere den økologiske tilstanden for bløtbunnsfauna, samt vurdere i hvilken grad hardbunn i området var utsatt for nedslamming. Undersøkelsen er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag av Larvik Granite. Gunhild Borgersen har vaert prosjektleder på NIVA og har hatt kontakt mot oppdragsgiver. Kontaktperson hos Larvik Granite har vaert Stephan Christian Kleive.

NIBR-rapport, 2002

2013

2013

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens be stem mel ser. Uten saerskilt avtale med SINTEF akademisk forlag er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inn dragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

2011

A plassere Skoglandet pa kartet I forordet til boka Skoglandet Solor-Odal beskrives omradet som sa mangt: En skog, en elv, en grense. Det beskrives som et sted mange kommer fra, flytter til, reiser gjennom, besoker. La det vaere sagt med det samme: Jeg tilhorer dette Skoglandet. Jeg vokste opp der, og jeg har kommet tilbake til Skoglandet. Etter a ha pendlet mellom Vestlandet og A˜stlandet noen ar, vet jeg noe om at betegnelsen Skoglandet ikke kunne vaert en bedre egnet tittel for det geografiske omradet boka omhandler. For meg begynner Skoglandet noen timers kjoring etter at jeg har passert vestlandets fossende elver, stupbratte fjellsider, Filefjell og Valdres.

2018

Oppgaven tar for seg kyststatens folkerettslige kompetanse til å opprette marine verneområder i den eksklusive økonomiske sonen. Da naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009 anså norske myndigheter det uklart om Norge hadde en slik kompetanse. Det finnes derfor ikke eksplisitt hjemmel i norsk rett for å verne havområder utenfor territorialgrensen. Etter en analyse av de relevante bestemmelsene i FNs havrettskonvensjon viser oppgaven at Norge som kyststat besitter en slik kompetanse, med forbehold om visse begrensninger i adgangen til å regulere skipsfart, undersjøiske kabler og havforskning. Oppgaven konkluderer videre med at denne kompetansen kunne vært utnyttet ved å gi § 39 i någjeldende naturmangfoldlov anvendelse i den økonomiske sonen. Konsekvensen av at § 39 i dag er begrenset til territorialfarvannet, kan det argumenteres for, er at Norge ikke har tilstrekkelige rettslige verktøy for å oppfylle FNs bærekraftsmål nr. 14 samt Aichi-mål nr. 11 og folkerettslige forpliktelser under ...