Støres store røde. Om Jonas Gahr Støres I bevegelse

Teologisk tidsskrift, 2017

Bernt Torvild Oftestad Biskop Fridtjov Birkeli har fått sin biografi. Han hadde et rikt liv, og det hadde dimensjoner. Han ble født inn i misjonen, og han ble selv misjonaer. Han «var drivkraften bak dannelsen av den lutherske kirke på Madagaskar i 1950». Som direktør for misjonsavdelingen i Det lutherske verdensforbund (LVF) ble han en «pådriver for organiseringen av en rekke kirker i Afrika og Asia». Som biskop (i Stavanger og Oslo) ble han sterkt engasjert «i arbeidet for reformer for Den norske kirke». Men «noe i fortellingen om Birkeli er gåtefullt», skriver Eide. Da han fikk avskjed i nåde som biskop i 1972, var det på bakgrunn av en vond historie med utroskap og dobbeltspill både overfor hustru og familie og den kirke han tjente. Denne tragiske skjebne er en utfordring for enhver biograf. Øyvind Eide vil fortelle og fortolke Birkelis liv. Det krever både en videre historisk tilnaerming og et forsøk på å tolke Birkelis livs-og troshistorie i et psykologisk-«sjelesørgerisk» perspektiv (s. 8-10). Eides biografi hviler på grundig kildearbeid. Men listen over sekundaerlitteratur har en tydelig mangel. Eide benytter bare Wisløffs og Aarflots Norsk kirkehistorie 1-3 fra 1960-tallet for sin forståelse av kirkelivet i Norge. Den omfattende kirkehistoriske forskning på 1900-tallets norske kultur-og kirkehistorie som har funnet sted senere, er høyst relevant for forståelsen av Birkeli. Eides styrke ligger i den personrettede biografiske analyse og fortolkning. Det gjør biografien til en viktig bok også metodologisk. Fremstillingen av Fridtjovs oppvekst, hans skjebne som misjonaerbarn/barnehjemsbarn, adskilt fra foreldrene etc., gjøres på sober og saklig måte. Men Eide stiller også det utfordrende psykologiske spørsmål: Hva «gjorde barnehjemstiden med Fridtjov?» Adskillelsen fra far og mor etterlater både «kjaerlighetslengsel og protest»-på det ubevisste plan. Senere i livet, skriver Eide, «agerer» Birkeli «ut sin kjaerlighetslengsel», men slik at han «saboterer seg selv, sin ektefelle, kirken og Gud». Birkeli studerte ved MF, fant sin plass i Akademiske frivilliges misjonsforbund (AFMF) og Studentlaget. Ole Hallesby var den dominante leder, som la føringer både for teologi og fromhet. Fridtjov møtte et bestemt fromhetsideal hos Hallesby og i store deler av misjonskulturen. I løpet av 1800-tallet ble den helstøpte gudhengivne personlighet sett på som

2011

2011

2011

Kongsvinger er regionens desidert største tettsted, med drøyt 11 000 innbyggere. Hver femte glåmdøl, bor i Kongsvinger tettsted. Regionen er ellers preget av relativt små tettsteder, og bare 24 471 av regionens 53 168 innbyggere bor i et tettsted. Dette gir en "urbaniseringsgrad" på 46 prosent 3 , noe som gjør regionen preget av spredtbygdhet, langt unna landssnittet på omtrent 78 prosent.

Heimen, 2019

2015

I forbindelse med reguleringsplanen for del av Torke skog – Åskollvegen (B20) ble det utført en arkeologisk utgravning i tidsrommet 8/7 til 2/8 2013. Reguleringsplanen omfatter den sørøstre delen av Øverbymarka, og området består av en hogstflate og noe skog. Det er bebyggelse sørøst, øst og nordøst for planområdet, og det går en lysløype gjennom vestre del av området. Ved utgravningen ble det påvist 80 mulige rydningsrøyser og en grop. Av disse ble 7 tegnet i plan, og 21 ble snittet med gravemaskin. Gropen og en av rydningsrøysene ble avskrevet etter snitting. Det foreligger 11 radiologiske dateringer. Disse strekker seg fra romertid til nåtid, og de gir et innblikk i et område med en meget lang bruksperiode. Dateringene sammenfaller med tidligere undersøkelser gjort i området. 15 makrofossilprøver ble analysert hos Natur og Kultur (NOK), v/Annine Moltsen. Analysene viste at det ikke fantes frø i prøvene, men grannåler og kull i varierende mengder. To pollenserier fra hhv. A261 og ...

Heimen

Acta Didactica Norge, 2010

Sangfaget har en lang og sterk tradisjon i den norske skolestua og sangboka har vært et sentralt læremiddel i mer enn 150 år. Formålet med denne artikkelen er å belyse de mange og ulike begrunnelser som er blitt knyttet til faget opp gjennom tidene og å vise hvilket innhold sangbøkene har søkt å formidle. Presentasjonen av sangfagets begrunnelser er basert på en undersøkelse av skolehistoriske tekster og læreplaner fra tidlig på 1800-tallet fram til vår tid. Jeg har også sett på forordene og forfatternes vektlegging av sangrepertoar og annet sang- og musikkfaglig innhold i de mest toneangivende sangbøkene fra samme periode. For å finne ut hvilke sanger elevene er blitt tilbudt og hvilke verdier sangene formidler, har jeg kartlagt repertoarvalget i tolv sangbokverk fra 1850 (Behrens’ Skolesangbog) til 2008 (Amsrud & Bjørnstads Sang i Norge). Artikkelen viser at begrunnelsene for sangfaget favner vidt og at både de og innholdet i sangbøkene har endret seg i takt med utviklingen i utda...

2015

2003