Undervisning har lav status innen akademia

2010

Forskning & forandring, 2024

Providing Space for Emergences: Democratization and Decolonization through working with Aesthetic Learning Processes and Sámi Perspectives in Higher Education In this article, we explore how aesthetic learning processes may contribute towards enabling change in the outlook on knowledge and learning in higher education. The empirical point of departure is collaborative, auto-ethnographic reflections that were made in relation to a development project on Sámi perspectives in early childhood teacher education at a Norwegian university. The auto-ethnographic vignettes highlight our experiences and learning processes as teachers, and connect these to structural, cultural, and political factors. The analyses imply that aesthetic learning processes, through giving space for the unforeseen and enabling new beginnings, are particularly well-suited to stimulate democratization and decolonization. This potential of enabling change was expressed through the work with emotional engagement, deconstruction of asymmetric power relations, increased self-reflexivity and expansion of the understandings of knowledge and learning. At the same time, the article shed light to obstacles encountered when striving to promote such processes in an academic system entrenched in neoliberalist logics and ideals.

Uniped, 2015

I denne artikkelen beskrives et prosjekt ved NTNU som har som mål å modernisere undervisningen i grunnleggende matematikkemner for å øke studentenes laeringsutbytte. Basert på spørreundersøkelser og intervjuer beskrives foreløpige erfaringer og funn fra prosjektet. Nøkkelord matematikkundervisning for ingeniører, video, databasert vurdering, veiledningstjeneste.

Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 2019

Målet med denne artikkelen er å belyse kompetanseområder en yrkesfaglærer trenger for å undervise i brede yrkesfaglige utdanningsprogram med tidlig yrkesspesialisering i videregående skole i Norge. Det er bred enighet om de generelle overordnede kompetanseområdene en lærer trenger, men forsket lite på hvilken kompetanse som konkret kreves for å undervise i brede utdanningsprogram. Med ny tilbudsstruktur som innføres i 2020, stilles det tydeligere krav om tidlig yrkesspesialisering fra første året i videregående skole. Hensikten med studien var også å undersøke hvilke implikasjoner endrede krav til lærerkompetanse gir for innholdet i yrkesfaglærerutdanningen. Forskningsspørsmålene handlet om hvilken kompetanse studentene viste i sin pedagogiske praksis, og hvordan yrkesfaglærerutdanningen kan og bør styrkes. Empirigrunnlaget er hovedsakelig basert på kvalitative undersøkelser med metoder som spørreundersøkelser, intervju og skriftlig materiell fra dialogkonferanser og evalueringer me...

Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift

Denne artikel er omfattet af ophavsretsloven, og der må citeres fra den. Følgende betingelser skal dog vaere opfyldt: • Citatet skal vaere i overensstemmelse med "god skik" • Der må kun citeres "i det omfang, som betinges af formålet" • Ophavsmanden til teksten skal krediteres, og kilden skal angives ift. ovenstående bibliografiske oplysninger. DUT og artiklens forfatter Betingelser for brug af denne artikel

2008

sunt, quibus in plures ius est transire figuras, ut tibi, conplexi terram maris incola, Proteu. (Til noen er retten gitt å anta mange former, som til deg, Proteus, beboer av det jordomfattende hav) Ovid, Metamorfoser VIII.730-1

2003

Internasjonal Politikk, 2020

Det som ofte har manglet i forskningslitteraturen om miljø-og klimautfordringer i Arktis, er undersøkelser av hva som betinger innflytelsen av vitenskapelig kunnskap i reguleringer av relevans for Arktis. I denne artikkelen er målet å analysere forholdet mellom arktisk kunnskapsproduksjon (inkludert policyanbefalinger) og norsk forvaltning (herunder Miljødirektoratet og Klima-og miljødepartementet). I artikkelen ser vi naermere på tre av arbeidsgruppene i Arktisk råd: 1) Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), 2) Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) og 3) Protection of the Arctic Marine Environment (PAME). Fokus er på kunnskapsstatus, grad av økonomisk og politisk kontrovers innenfor de gitte feltene, betydningen av offentlig og politisk oppmerksomhet og forvaltningsdesign.

Demokratisk danning i skolen, 2019

Mange samfunnsspørsmål har globale og nasjonale dimensjonar, men motivasjonen for å delta i samfunnsdebattar kan bli større om ein kan forankra debatten i lokale tilhøve. Dette kapittelet er ein topologisk analyse av korleis elevar i ungdomsskulen nyttar kunnskapar om lokalmiljøet sitt i ein debatt om oljeutvinning. Analysegrepet er å sjå på bruken av ulike stads-topoi (innhaldselement knytt til stader) i argumentasjonen. Analysen av debatten dreier seg både om korleis elevane nyttar spesielle topoi (sakkunnskap om naermiljøet) og generelle topoi (måtar å ordna argumentasjonen knytt til stader) i debatten. Dei spesielle topoia som blir undersøkte, er kunnskap knytt til arbeidsplassar, heimstaden som turiststad, som handelstad, og argument knytte til bruken av havet. Dei generelle ordens-topoia som blir undersøkte, er bruken av analogi, årsak-verknad, dikotomiar og polarisering. Eit sentralt funn er at elevane i stor grad forstår dei sosioøkonomiske forholda knytte til spørsmålet om oljeutvinning i naerregionen ved å sjå på kva konsekvensar utbygging eller ikkje utbygging vil få for det lokale kjøpesenteret, og at dei på den måten i stor grad forankrar forståinga si av utbyggingsspørsmålet i det naere og kjente.

2016