Data Driven Smart Building Case Studies

2003

Malgrado il loro peso economico, l'impatto occupazionale e il ruolo fondamentale che svolgono, anche nei contesti più dinamici le costruzioni restano fra i settori a più bassa produttività. Rispetto ai comparti industriali, continuano a segnalarsi per insoddisfacenti livelli di qualità ed efficienza dei prodotti e dei processi, condizioni di lavoro arretrate e scarsa sicurezza. Ciò rappresenta una criticità rispetto alle possibilità di sviluppo del settore, che richiede di essere recuperata. Tra le azioni possibili per razionalizzare tutta la filiera produttiva delle costruzioni, l'intensa applicazione delle IT ad ogni fase del processo oggi gioca di gran lunga il ruolo prevalente. Mentre lo sviluppo della tecnologia offre applicativi sempre più potenti, versatili e reciprocamente integrabili, il loro impiego resta in molti casi limitato e le loro potenzialità sfruttate solo parzialmente. La motivazione trainante su cui fare leva per stimolare lo sviluppo e la diffusione delle IT nelle costruzioni è l'aumento della produttività e dell'efficienza del settore e di tutti i suoi operatori.

NIBR-rapport, 2011

2017

Denne studien søker å kartlegge hvilke faktorer som ligger til grunn for en vellykket innføring av lettvekts-IT. Kartleggingen er gjennomført ved å undersøke samKAD-prosjektet ved Aker helsearena, som vant prisen for prisen for årets beste innovasjonsprosjekt i 2017. Metoden som er benyttet er en kvalitativ single case-studie med semi-strukturerte intervjuer av sentrale personer i prosjektet. Bakgrunnen for valg av problemstilling er at helse-Norge står overfor flere utfordringer i årene som kommer. Høyere levealder fører til en voksende eldrebølge og høyere utgifter til helse og omsorgssektoren. Dette stiller økte krav til produktiviteten og effektiviteten. Ett av tiltakene som er sagt å kunne bidra til et mer kostnadseffektivt og produktivt helsevesen er digitalisering. Det handler ikke bare om å innføre mer IT, men også å bruke IT til å forbedre og understøtte arbeidsflyt- og oppgaver. Sistnevnte er kjernen i lettvekts-IT, en type teknologiløsninger som er billige, tilgjengelige ...

2007

2018

Som en del av forskningsprosjektet UtVite tok 15 formidlere ved 8 regionale vitensentre videreutdanningsstudiet utforskning av vitensentre. Studiet inneholdt to moduler som bygget på hverandre og til sammen utgjorde 30 studiepoeng. I første modul gjennomførte formidlerne en observasjonsstudie knyttet til en utvalgt installasjon ved eget vitensenter og utarbeidet et forslag til redesign. Flere av formidlerne involverte kollegiet ved vitensenteret i drøfting og valg av modell. I andre modul gjennomførte formidlerne et reelt redesign av installasjonen og deretter en ny observasjonsstudie der de analyserte og drøftet effekten av redesignet. Etter hver modul leverte formidlerne en eksamensoppgave. En viktig faktor ved UtVite-modellen er at den er testet ut og utviklet i tett samarbeid med praksisfeltet. Viktige nyanser og detaljer, hindringer og styrker ved modellen ble på denne måten avdekket underveis. Det kollektive laeringsfellesskapet i UtVite-prosjektet, med studenter, masterstudenter og forskere som aktive bidragsytere, har bidratt til en praksisnaer og forskningsbasert modell. Formidlernes arbeid og ulike erfaringer med analyseverktøyet er personlige og individuelle. Men hever vi blikket er de samtidig generelle og allmenngyldige for norske vitensentre. Vi har derfor valgt å vise noen utdrag fra arbeidet og kommentere dem underveis. Formidlernes observasjoner, analyser, drøftinger og erfaringer er både relevante og interessante å se naermere på, og de viser på flere måter hvilke hindringer, utfordringer og muligheter de gikk gjennom i prosessen. I dette kapittelet får du presentert utdrag fra formidlernes eksamensoppgaver, både fra modul 1 og modul 2. Eksemplene er plassert under de fire ulike fasene for at vi tydeligere skal kunne kommunisere styrker, svakheter, risikoer og hindringer som kan oppstå i de ulike fasene. Du vil derfor få lese eksempelutdrag som aktualiserer fasen det er plassert i. I tillegg til å synliggjøre fenomener knyttet til de fire fasene gir eksemplene innsyn i hvordan det praktiske arbeidet med UtVitemodellen rent faktisk kan se ut. I alle eksemplene er det hentet sitater fra eksamensoppgaver. På denne måten er det formidlernes egen stemme som naturlig nok preger dette kapittelet.

2013

2011

Hvorfor skrive en rapport om evidensbasering i skolen, et system som ikke er innført i noe nordisk land og en problemstilling som få skolefolk (i hvert fall i Norge) vet noe om? Det finnes flere svar på det spørsmålet. Det første og mest opplagte svaret er at systemet er ...

2nd International Workshop on Enterprise Modeling and Information Systems Architectures (EMISA'07), 2007

Abstract: Increasingly, organizations make use of enterprise architectures to direct the development of the enterprise as a whole and its IT portfolio in particular. In this paper we investigate the regulative nature of enterprise architecture. We aim to develop a fundamental understanding of the regulative needs that underly an enterprise architecture, and then take these needs as a starting point to arrive at requirements on the language (architecture principles) used to denote enterprise architectures. We furthermore discuss the process of ...

NIBR-notat, 2003

Tidsskrift for velferdsforskning

Vitenskapelig publikasjon Kunnskapsbasert praksis innenfor en samstyringsmodell En analyse av satsingen «Praksis-og kunnskapsutvikling i Navkontor» Knowledge-Based Practice in the Context of a Network Model