Narrativ metode i andrespråksforskning

2013

Dette er et kapittel publisert i boken: Profession, Politik och Passion – Inger Lindberg som andraspraksforskare, en vanbok. Boken er publisert ved Goteborgs universitet: www.gu.se/forskning/publikation/?publicationId=180377

1988

Enkelte systemer gir riktignok muligheten til å kalle opp en synonymtesaurus ved formuleringen av sokeargumentet som kan hjelpe brukeren til å finne syno­ nyme sokeuttrykk. Her kan man definere ulike semantiske relasjoner mellom ord og man kan også likestille ord med felles rot. Grunnen til at denne type hjelpemiddel likevel er lite brukt, er kostnaden forbundet med etabler­ ing og vedlikehold av dem. De fleste databaser vokser over tid, og skal en tesaurus være ajour med databasen, må den oppdateres når databasen oppdaters. For mange er dette en nærmest uoverkommelig oppgave.

Acta didactica Norden, 2022

Kritisk literacy på fagenes premisser-med eksempler fra morsmålsfag, naturfag og samfunnsfag Sammendrag Kritisk literacy har de siste årene blitt mer sentralt både i forskningen og i skolens praksis, i likhet med naert beslektede begreper som kritisk tenking, kritisk lesing og kritisk skriving. Hvordan vi snakker om kritisk literacy er noe forskjellig i de ulike fagene. Både verdenssituasjonen og den gjennomgripende digitaliseringen av de nordiske samfunnene har aktualisert behovet for en kritisk tilnaerming, og det har vaert ulike drivkrefter for at kritisk literacy har blitt satt på dagsorden i de nordiske skolesystemene i de senere år. Den fornyede forskningsinteressen for kritisk tilnaerming gjenspeiles i praksisfeltet og i laererutdanningene, ikke minst gjennom de rammene for undervisning som laereplaner og forskrifter gir. Denne introduksjonsartikkelen til temanummeret om kritisk literacy i skolens fag klargjør hva en kritisk tilnaerming kan innebaere innenfor ulike fagtradisjoner. I temanummerets 12 artikler ses kritisk literacy i sammenheng både med fagenes egne uttrykk og det samfunnet og med de kulturene som fagene kan gi en kritisk tilnaerming til, mens her ser vi naermere på literacy-begrepets utvikling og på hvordan kritisk literacy har vaert forstått, først i språkfagene og så i naturfagene og samfunnsfagene. Vi velger kritisk tilnaerming som det overordnede begrepet, og som i ulike fag og situasjoner kan innebaere både lesing og skriving, kritisk tenking eller andre praksiser. Dette temanummeret belyser fagspesifikk literacy, og i denne introduksjonsartikkelen ser vi på fagbegrepenes røtter og på hva som forener og hva som skiller de ulike fagenes perspektiver fra hverandre.

Norsk medietidsskrift, 2012

This article presents part of a broad bibliographic study of journalism research carried out in Norway, Sweden and Denmark in the period 1995 to 2009. An increase in empirical and particularly qualitative research throughout the period is shown, with growing attention paid to the content of and conditions for journalistic work at the expense of more theoretical and historical publications. The study also reveals some preserving features, such as a preoccupation with news and newspapers, and a lack of attention to the new digital and social media. Certain traces from the latter part of the period suggest that this may be about to change.

Norsk medietidsskrift, 2012

This article presents part of a broad bibliographic study of journalism research carried out in Norway, Sweden and Denmark in the period 1995 to 2009. An increase in empirical and particularly qualitative research throughout the period is shown, with growing attention paid to the content of and conditions for journalistic work at the expense of more theoretical and historical publications. The study also reveals some preserving features, such as a preoccupation with news and newspapers, and a lack of attention to the new digital and social media. Certain traces from the latter part of the period suggest that this may be about to change.

Acta Didactica Norge, 2018

Siden begynnelsen av 2000-tallet har det vært et utdanningspolitisk ønske i Norge om å kvalitetsvurdere opplæringen i skolen, og det er i den forbindelse innført obligatoriske kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Vi vet at lærere er usikre på oppfølgingen av prøveresultatene. Som et ledd i å styrke underveisvurderingen, har Utdanningsdirektoratet lansert digitale læringsstøttende prøver med veiledninger for mellomtrinnet. En av disse prøvene, en vokabularprøve, er særlig innrettet mot den konkrete oppfølgingen av flerspråklige elever. I denne studien undersøker vi, inspirert av et kritisk case-design, hvordan åtte lærere forstått som deltakere med fullt medlemskap i et praksisfellesskap (Lave & Wenger, 1991), reflekterer over flerspråklige elevers prøveresultater. Ved å anvende Breiter og Lights (2006) begreper knyttet til læreres beslutningstaking basert på data – såkalt data-driven decision making – analyserer vi hvordan lærerne i løpet av en samtale beveger seg fra å forklare ...

2018

Early childhood is still a fairly 'young' research field in Norway, and remains dominated by specific knowledge ideals for research. This thesis finds support and inspiration in (new)empirical studies and a posthuman process-ontology. Such a standpoint aims to decentre knowledge production by challenging established dichotomised constructions. Posthuman and new-material theories open possibilities for thinking and doing qualitative research differently, by searching for research elements, which might produce complex assemblages. This dissertation's aim is to critically explore research methodology with a relational onto-epistemology, entangling knowledge and ontology, discourses and matter in togetherness with the researcher and what is researched. Process ontology challenges dualism as nature/culture, human/non-human, subject/object-and of the human in a central position. This thesis argues and questions a subject as a new social-material becomings (Deleuze & Guattari, 1987). Concepts I think with are connected to philosophy of difference, nomads, lines flight, rhizome, haptic, intensities, becoming, affect and diffraction. These concepts appear as/with different data creations through experimenting with what data might be/become. It is not a simple answer as to how feminist new-materialist studies are directed, as a process ontology does not give any clear answers or procedures. To think with philosophical concepts as a departure from empirical data, is among several options, created from how the data materials are working. This also challenges early childhood research projects, and more particularly the political demands of 'what works' that underpin them. This study is explorative, searching for data as sensorial, surprising and provocative; as something that might generate something new and not yet thought of as postqualitative new/empirical studies. Because posthuman and new-material theories encourage thinking and affirmative critique, performative experimenting replaces the interpreting of studies. The seven articles in the thesis are not presented as short resumes to the reader, but are put together as an assemblage to give the reader other lines and passages to think with. Diffraction and affective concepts open the possibility of reading the articles differently, as interferes-patterns for 'what more' might be and become. The research project is situated within an affirmative critique, which is searching for movements created in-between (in the middle). The movement brings fractions, shifts, rhythms, tempo, cracks, and leakages into the work. To hold onto a processontological standpoint is always a challenging enterprise, located within politics, marginalization and efficiecy, and calls for measurements and results. As such, the contribution of this thesis is to resist and to trouble by looking for 'what more' data can be/become in early childhood research.

Tidsskrift for Den norske legeforening, 2012

Norsk Epidemiologi, 2013

Seksjon for legemidler og helseøkonomi, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2) Seksjon for global helse, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 3) Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 4) Avdeling for kunnskapsoppsummering, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 5) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

58, 2021

Gjennomgang av prøveprosjektet. Utvikling og bruk av videoanalyse og geofence for bedre datagrunnlag.