Academia.edu no longer supports Internet Explorer.
To browse Academia.edu and the wider internet faster and more securely, please take a few seconds to upgrade your browser.
2019
…
4 pages
1 file
Meitemark bidrar til bedret jordstruktur ved å grave ganger og legge igjen naeringsrik gjødsel både på jordoverflata og nede i jorda. De omdanner også store mengder organisk materiale til naeringsrik jord. Meitemarkene i jorda under 1 m 2 eng kan årlig ete seg gjennom over 20 kg med jord og planterester. Gråmeitemark er effektive jordblandere ved at de graver nye ganger og skiter i gangene sine. Stormeitemark bor i samme gangen lenge og gangene er drensrør for vann og luft i jorda.
36, 2021
Denne rapporten er et produkt av forskningsprosjektet KELPPRO, «Kelp industrial production: Potential impacts on coastal ecosystems» gjennomført fra 2017 til 2020. Prosjektet har undersøkt hvilke effekter taredyrking kan ha på livet i havet og de naturlige marine økosystemener, og forsøker å belyse både positive og negative miljøpåvirkninger av en potentielt voksende taredyrkingsindustri. KELPPRO er gjennomført som et forskningsprosjekt med primaert fokus på å levere et vitenskapelig grunnlag for miljømessige vurderinger av taredyrking som storskala industri, og hva som skal til for å sikre en langsiktig baerekraftig industri. Prosjektet og de tilgjengelige dataene er resultatet av et tett samarbeide mellom de seks forskningsinstitusjonene Norsk institutt for vannforskning (NIVA), SINTEF Ocean, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), Akvaplan-niva (ApN), Havforskningsinstituttet (HI), samt Syddansk universitet (SDU) i Danmark. I tillegg har to industripartnere bidratt til prosjektet, Seaweed Solutions (SES) og Hortimare. Det meste av feltarbeidet er utført i tett samarbeid med Seaweed Solutions i og rundt deres taredyrkingsanlegg på østsiden av Frøya i Trøndelag. Hortimare har bidratt til diskusjoner og prosjektutvikling gjennom deltakelse i årsmøter og workshops. Vi ønsker å takke begge industripartnere for konstruktive innspill og godt samarbeid. Vi verdsetter også innspill gjennom hele prosjektforløpet fra Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Naerings-og fiskeridepartementet, samt Bellona. Vi takker Norges forskningsråd og «HAV2»-programmet for finansering av prosjektet, NFR ID #267536. En ekstra takk til de fire master-studentene som har bidratt med felt-og laboratoriearbeid og tilført prosjektet betydelig med entusiasme og faglig tilskudd.
2009
Øvrig miljørisiko Søknaden gjelder godkjenning av maislinjen MON 87460 for import, prosessering og til bruk i naeringsmidler og fôrvarer. Faggruppen har derfor ikke vurdert mulige miljøeffekter knyttet til dyrking av maislinjen. Det er ingen indikasjoner på økt sannsynlighet for spredning, etablering og invasjon av maislinjen i naturlige habitater eller andre arealer utenfor jordbruksområder som resultat av frøspill i forbindelse med transport og prosessering. Norge er i utkanten av dyrkingsområdet for mais, dyrkingsomfanget er svaert begrenset og det er ingen stedegne eller introduserte viltvoksende arter som mais kan hybridisere med. Risiko for utkryssing med dyrkede sorter vurderes til å vaere neglisjerbar.
2009
I integrert plantevern er målet å redusere bruken av og negative sidevirkninger av kjemiske plantevernmidler uten å få økonomiske tap i produksjonen. I Landbruks – og matdepartementets Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2004-2008) heter det bl.a. at følgende tiltak bør gjennomføres: ”Oppdatert og tilrettelagt kursmateriell for autorisasjon og integrert plantevern og lett tilgang på anna rettleingsmateriell og informasjon om plantevern”. Denne boka representerer ett av disse tiltakene og er finansiert over denne handlingsplanen. Den som skal utføre integrert plantevern, må vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan deres biologi er, og hvilke tiltak som er aktuelle. Denne boka omhandler sentrale skadegjørere i eple, pære, plomme og søtkirsebær.publishedVersio
2000
Erfaringer fra oppdrett av laksefisk ________________________________________________________________5 Erfaring fra oppdrett av marin fisk_________________________________________________________________5 Sykdoms-og miljørelaterte problemstillinger _________________________________________________________6 Begrenset kunnskap om sykdommer på torsk ______________________________________________________6 Nye sykdomsproblemer________________________________________________________________________6 Flytting av fisk og annet biologisk materiale _______________________________________________________6 Rømming av oppdrettstorsk-genetiske betraktninger ________________________________________________7 Interaksjoner med ville fiskebestander ____________________________________________________________7 Smittespredning via fôr________________________________________________________________________7 Behov for stamfiskkontroll i avlsarbeid ___________________________________________________________8 Diagnostiske metoder ved sykdom hos torsk _______________________________________________________8 Smittemodeller på torsk________________________________________________________________________9 Kjemikalier i torskeoppdrett ______________________________________________________________________9 Antibakterielle midler _________________________________________________________________________9 Antiparasittaere midler ________________________________________________________________________9 Anestesimidler______________________________________________________________________________10 Topiske desinfeksjonsmidler___________________________________________________________________10 Kjemikalier til notimpregnering ________________________________________________________________10 Miljøgifter ___________________________________________________________________________________10 Algegifter____________________________________________________________________________________11 Immunologi / vaksinologi _______________________________________________________________________11 Konklusjoner_________________________________________________________________________________12 Vedlegg 1: Aktuelle sykdommer __________________________________________________________________13 Bakteriesykdommer i torskeoppdrett ___________________________________________________________13 Vibrio anguillarum ______________________________________________________________________13 Vibrio salmonicida ______________________________________________________________________13 Atypisk Aeromonas salmonicida ____________________________________________________________13 Yersinia sp. ____________________________________________________________________________14 Mycobacterium sp. ______________________________________________________________________14 Sårproblemer ___________________________________________________________________________14 Virussykdommer i torskeoppdrett _____________________________________________________________14 Viral hemoragisk septikemi (VHS) __________________________________________________________14 Nodavirus _____________________________________________________________________________15 Infeksiøs pankreas nekrose (IPN) ___________________________________________________________15 Infeksiøs lakseanemi (ILA) ________________________________________________________________15 Cod ulcus-syndrom (CUS) ________________________________________________________________15 Parasitter i torskeoppdrett ___________________________________________________________________15 Metamonader___________________________________________________________________________16 Mikrosporidier__________________________________________________________________________16 Euglenozoer____________________________________________________________________________16 Ciliater________________________________________________________________________________16
2016
Dette er en korrigert versjon. Endringer er gjort pa side 16, samt i analyserapporter (se corrigendum) 09.06.2017.
Loading Preview
Sorry, preview is currently unavailable. You can download the paper by clicking the button above.
Zenodo (CERN European Organization for Nuclear Research), 2020
Fagbokforlaget eBooks, 2022
Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund