Kunnskapsgrunnlaget for behandlingslinjer – en foreløpig oversikt

Tidsskrift for Den Norske Laegeforening, 2000

Mange retningslinjer er ikke utviklet på en systematisk måte og bygger ikke nødvendigvis på god dokumentasjon. Retningslinjer fører ikke til endret praksis av seg selv, blant annet fordi de ofte ikke tas i bruk.

Tidsskrift for Den norske legeforening, 2011

Kunnskapsbasert praksis for norske leger?1 755 En fersk rapport fra Kunnskapssenteret belyser hvorfor og hvordan kunnskapsbasert praksis bør innføres i spesialisthelsetjenesten. Vi håper Legeforeningen tydelig vil bidra til at norske leger kan og vil bruke forskningsbasert kunnskap på en balansert måte i klinisk praksis.

Den norske tannlegeforenings Tidende

Hovedbudskap Tannlegers totale forskrivning av legemidler presenteres Artikkelen baserer seg på data fra Reseptregisteret De aller fleste forskrivninger er innenfor regelverket

Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2012

Rettsforhandlingene etter terroren 22. juli er avsluttet og norsk rettspsykiatri er gjenstand for debatt som aldri før. I denne debatten savner vi en prinsipiell drøfting av strafferettslig rettspsykiatri og dagens utilregnelighetsregler. Vi foreslår her ti konkrete tiltak til forbedring av rettspsykiatrisk virksomhet. Men gratis blir det ikke.

Tidsskrift for Den Norske Laegeforening, 2002

Målet med denne studien var å vurdere grad av røykeintervensjon blant fastleger i Vest-Agder (N = 147) og hindringer for slik røykeintervensjon. Det ble gjort ved en spørreskjemaundersøkelse høsten 2001.

2018

UtVite-modellen er en forskningsbasert modell som er skreddersydd og utarbeidet for praksis i vitensentre og museer. Modellen er inspirert av aksjonsforskningstilnaerming, som legger vekt på å involvere praktikere i å forske og gjøre forskningsbaserte endringer i egen praksis (se for eksempel Gjøtterud et al., 2017-flere forslag ligger i litteraturlisten). UtVite-modellen tar også i bruk designbaserte forskningsmetoder (design based research, DBR; se for eksempel Brown, 1992; Collins, 1990 eller flere forslag i litteraturlisten). Et grunnleggende trekk ved slike modeller er at man ser laering og effekt fra den andres perspektiv-ikke bare fra eget perspektiv. For å kunne danne oss et bilde av hvilken effekt utstillingene har, blir vi nødt til å se dem utenfra og inn. Vi må observere utstillingene utenfra-med publikums øyne. Dette er en nødvendig prosess, både for å vaere i stand til å kunne imøtekomme publikum og for i det hele tatt å kunne vurdere om vi lykkes med utstillingene våre, på en meningsfull måte. UtVite-modellen handler mye om å bli bevisst på hva som er selve hensikten og målet med utstillingen, og å finne ut om designen i realiteten støtter eller saboterer denne ønskede hensikten. Modellen handler om å bli bevisst på-gjennom observasjon-hvordan publikum reagerer og interagerer med utstillingen, og om å reflektere over hvordan vi optimaliserer publikumsopplevelsene i utstillingene våre. UtVite-modellen utgjør et rammeverk som lar oss observere, analysere og kontekstualisere laering og interaksjon, som er relevant for design av utstillinger og installasjoner (Macdonald, 2007). UtVite-modellens fire faser retter søkelyset mot ulike aspekter ved laering i utstillinger: De fire fasene i UtVite-modellen, er alle sentrale når vi skal redesigne en eksisterende installasjon eller designe en ny utstilling. Fasene kan altså brukes både for utvikling av nye og eksisterende utstillinger. For nye utstillinger vil fase 2 gjennomføres på midlertidige utstillinger-såkalte mock-ups-for å sikre et reelt bilde av hvordan utstillingene faktisk kommuniserer med et reelt publikum. De fire fasene henger tett sammen. Hver av fasene representerer viktige vekstprosesser i utvikling av utstillinger med høy kvalitet. En utfordring med all profe

Tidsskrift for Den norske legeforening, 2013

NIBR-rapport, 2008

Skattesone-Kontrollkostnader, naeringsstruktur og muligheter for skattetilpasning Delprosjektrapport til Fiskeri-og havbruksnaeringens forskningsfinansiering (FHF) prosjekt 901526 «Grunnrenteskatt i havbruk-Et kunnskapsgrunnlag», et prosjekt finansiert av FHF § .