Villet egenskade, parasuicid eller selvmordsforsøk?

Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2015

Tidsskrift for Den norske legeforening, 2009

Tidsskrift for Den norske legeforening, 2018

Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2017

Kan vi forutsi selvmord? KRONIKK ØIVIND EKEBERG Øivind Ekeberg (f. 1945) er spesialrådgiver og professor emeritus. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han var medlem av arbeidsgruppen som bisto Sosial-og helsedirektoratet med å utvikle nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging.

Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2017

Øivind Ekeberg (f. 1945) er spesialist i psykiatri, spesialrådgiver og professor emeritus ved Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus, og Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Universitetet i Oslo. Han har i 35 år arbeidet med pasienter med selvmordsatferd og psykiske reaksjoner på traumatiske opplevelser og har veiledet 25 doktorgradskandidater innen disse områdene. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter. Når en person får alvorlige selvmordsimpulser, forventes det at psykiatrien skal hjelpe. I en undersøkelse fra Agder har Vegard Øksendal Haaland og medarbeidere redegjort for hvilken kontakt personer som tok sitt liv i årene 2004-13 hadde hatt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (1). 67 % hadde hatt slik kontakt i løpet av livet, 41 % hadde hatt kontakt siste uke og 29 % hadde det i tiden for selvmordet.

Tidsskrift for Den Norske Laegeforening, 2008

Selvmord i og utenfor psykisk helsevern LEDER Øivind Ekeberg (f. 1945) er spesialist i psykiatri og dr.med. Han er overlege i psykiatri ved Aku medisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus og professor i medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo. Han hadde hovedansvaret for å utarbeide et selvmordsforebyggende program i Norge.

Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2010

Nytt i suicidologi, 2015

Det gir oss en unik innsikt i hvilke konsekvenser et selvmord kan få, og det gir statistikk og selvmordstall et innhold vi kan relatere oss til. Motivasjonen for mange av LEVEs medlemmer som intervjues i media, er også ønsket om å redusere antall selvmord. Det kan gi "mening i det meningsløse". Det andre formålet med formidling av etterlattes perspektiv, er å få frem deres beskrivelser av selvopplevde erfaringer og reaksjoner etter et selvmord.

Prismet

Folkehelse og livsmestring er innført som et nytt tverrfaglig emne i skolen. I dette essayet argumenteres det for at så lenge trekk ved eksisterende skolekultur fremmer det motsatte, er det ikke nok å innføre et nytt faglig emne. I essayet pekes det på enkelte slike trekk. Det argumenteres for at det må langt mer dyptgripende skolekulturelle endringer til dersom barn og unge skal få rom til å utvikle seg og dannes på måter som faktisk kan legge grunnlaget for god fysisk og psykisk helse og livsmestring, også i et livsløpsperspektiv. Nøkkelord: skole, livsmestring, folkehelse

Nytt i suicidologi, 2015