Gårdsdammer - viktige biotoper

2019

Meitemark bidrar til bedret jordstruktur ved å grave ganger og legge igjen naeringsrik gjødsel både på jordoverflata og nede i jorda. De omdanner også store mengder organisk materiale til naeringsrik jord. Meitemarkene i jorda under 1 m 2 eng kan årlig ete seg gjennom over 20 kg med jord og planterester. Gråmeitemark er effektive jordblandere ved at de graver nye ganger og skiter i gangene sine. Stormeitemark bor i samme gangen lenge og gangene er drensrør for vann og luft i jorda.

2016

mange måter vår lokale plattform, og ivaretar en viktig funksjon som en lokal forvalter av utgravningsresultatene. De lokale institusjonene er viktige brikker i en vellykket kulturminneforvaltning. De viktigste bidragsyterne er likevel de mange medarbeiderne som i det daglige jobbet med å dokumentere de mange sporene etter Gudbrandsdalens forhistorie, og med sin innsats bidro til å realisere potensialet i E6-prosjektet. Jeg skylder en stor takk til Aija

2015

41, 2011

På bakgrunn av et tilbud fra NIVA til Norges Geotekniske Institutt (NGI) datert 25. august 2010 mottok NIVA en bestilling (datert 25. okt. 2010) på en utredning om de potensielle gravende organismene (bioturbatorer) som kan tenkes å opptre i materialet som er brukt til å dekke over de forurensede massene i deponiet ved Malmøykalven. I denne rapporten utredes problemstilingen. Prosjektet er gjennomført av: Gunhild Borgersen: Gjennomgang av bløtbunnsdata fra Oslofjorden og utplukk av bioturbatorer som kan tenkes i overdekkingsmaterialet Karl Norling: Bioturbatorbiologi, krepsdyr, pigghuder bløtdyr m.m. John Arthur Berge: Sammenfatting av rapporten Ved NIVA har John Arthur Berge hatt prosjektlederansvaret. Oppdragsgivers representant har vaert Arne Pettersen.

Tidsskrift for Den norske legeforening, 2015

NIBR-notat, 2002

2011

Kongsvinger er regionens desidert største tettsted, med drøyt 11 000 innbyggere. Hver femte glåmdøl, bor i Kongsvinger tettsted. Regionen er ellers preget av relativt små tettsteder, og bare 24 471 av regionens 53 168 innbyggere bor i et tettsted. Dette gir en "urbaniseringsgrad" på 46 prosent 3 , noe som gjør regionen preget av spredtbygdhet, langt unna landssnittet på omtrent 78 prosent.

2011

2004

Tre kullgroper ble undersøkt i planområdet i Listaullia i sammenheng med utbygging av fritidsboliger ved alpinanlegg. Gropene ble dokumentert i plan og undersøkt ved prøvestikk. Gropene ser ut til å ha en kvadratisk bunnfom. Dette er ikke tidligere kjent på Østlandet øst for Mjøsa. Imidlertid kan ikke gropenes bunnform fastslås, i og med at de ikke er undersøkt med flategraving med gravemaskin. Sammen med de tre kullgropene er det registrert en fjerde, mulig kvadratisk kullgrop utenfor planområdet. Det er tatt ut kullprøver fra to av de undersøkte kullgropene (R11 og R12) og det er utført C14-datering av begge kullprøvene. Dateringene faller innenfor tidlig middelalder, med eldste datering til om lag 795 ± 80 BP og yngste datering til 890 ± 75 BP. DF-3657T;_17495: 890 ± 75 BP (AD1035 -.1240) (R11, K1, C53832/1). T-17496: 795 ± 80 BP (AD 1185 _ 1290) (R12, K2, C53832/2) Prosjektleder: Ingrid Ystgaard

Ottar

Ressurser og arealer i utmarka blir stadig viktigere for samfunnet og er gjenstand for økende konflikter, spesielt i nord. Samtidig kompliserer klimaendringer bildet ytterligere. NIBIO Tromsø forsker på en rekke fagområder relatert til ressursene i utmarka. Her presenteres smakebiter fra noe av dette arbeidet.