Den «legitime kulturens» moralske forankring

Norsk filosofisk tidsskrift, 2017

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han arbeider med etikk, politisk filosofi og miljøfilosofi.

2015

2018

Nordisk kulturpolitisk tidsskrift, 2015

Sigrid Røyseng er professor i kultur og ledelse ved Handelshøyskolen BI og redaktør for Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift. Hun er sosiolog og har forsket på ulike emner innen kulturpolitikk, kulturledelse og kunstsosiologi.

Sykepleien, 2020

2013

Cultural heritage and value creation in Northern Norway» is part of a knowledge collection which was initiated on the basis of white paper No. 10 (2010-2011). The knowledge will be used as basis for the next update of the Management plan for the Barents Sea – Lofoten area. Our study includes a literature study and three case studies; the Lofoten Islands, Unjárgga gielda / Nesseby and Vardø. The literature study includes policy documents and research contributions and shows an increasing political focus on cultural heritage as an asset. In relation to World Heritage sites, the literature study shows that the protection status itself increases attractiveness in terms of visitors. The protection status as National Park, however, appears to have a stronger effect on visitors than the status as World Heritage or nature reserve. Findings from both the literature study and the three case studies show that natural and cultural heritage is seen as a potential for a broad value creation both ...

Scandinavian Journal for Leadership and Theology

Cultural relevance and church cevelopment: An analysis of the tension between Christ and culture and the importance of cultural relevance for church development The article analyses the term cultural relevance and its importance for Church development. The questions are: What is the understanding of the term cultural relevance and what is the significance of the cultural factor for the understanding of the Church’s nature and task and consequently what are the consequences for the Church’s working methods and strategy? The principle issues are discussed through an analysis of the typology and five relational types of H. Richard Niebuhr’s book Christ & Culture, an evaluation of Jimmy Long’s five corresponding church types and Miroslav Volf’s ecclesiastical identity, including a theological discussion related to the paradigm change from modernism to postmodernism. The author defends Volf’s understanding of the church’s identity and nature and defines cultural relevance foremost as a n...

NIBR-notat

Barn – forskning om barn og barndom i Norden, 2021

Forskning om kulturelle og historiske forestillinger om sammenhengen mellom kjønn og vold understreker gjerne den sterke koblingen mellom vold og maskulinitet. I denne artikkelen illustreres med korte eksempler fra media og forskningsintervjuer med voldsutøvende jenter hvordan jenters voldsbruk kan forstås som overskridelser av normer for femininitet. Materialet viser imidlertid at ikke bare kjønn, men også alder, har betydning for hvordan jenters vold tematiseres. I media gjøres jentene ofte barnslige, og i intervjuer med jentene selv knytter de volden an til en viss alder. Kan begrepet ”interseksjonalitet” være fruktbart for å fange opp kompleksiteten i utøvernes egen forståelse av sin voldsbruk?

Slagmark-Tidsskrift for idéhistorie, 2003

Hvor finner vi Wittgensteins kunstfilosofi? I de fleste tilfeller byr det ikke på problemer å avgrense hva en filosof har sagt om kunstfilosofiske spørsmål, selv om det ikke alltid er like lett å fortolke uttalelsene. Som regel er det tilstrekkelig å ta for seg de publiserte og upubliserte skrifter om emnet fra forfatterens hånd. I Wittgensteins tilfelle slipper man ikke så lett. Han har ikke etterlatt seg noe manuskript som kan sies å vaere en selvstendig og sammenhengende behandling av kunstfilosofiske problemer. Det betyr likevel ikke at slike spørsmål ikke opptok ham. Han snakket hyppig med sine venner om musikk og andre kunstarter. Det har vi godt belegg for. Dessuten foreleste han om estetiske emner ved to anledninger. 1 I Filosofiske undersøkelser og andre senfilosofiske arbeider griper han fra tid til annen til eksempler fra det estetiske erfaringsområdet for å belyse problemer av ulike slag i sin generelle filosofi. Det han selv har skrevet om estetiske problemer finnes i første rekke i denne formen, spredt rundt omkring i hele hans filosofiske forfatterskap. I hovedsak dreier det seg om eksempler på bruk av språket i estetiske sammenhenger hvor de ledsagende kommentarene er bestemt av den overordnede og ikke-estetiske problemstillingen. Analogien mellom det å forstå et utsagn og det å forstå et kunstverk er uten tvil det mest kjente av dem. I tillegg til dette finnes det også et betydelig antall mer eller mindre isolerte bemerkninger om kunst og estetisk erfaring i hans filosofiske forfatterskap. En stor del av dem er samlet av Georg Henrik von Wright i Vermischte Bemerkungen. 2 Det er således ingen mangel på kildemateriale dersom man ønsker å gi en