MPhil Thesis by Victor Szepessy
The Pergamon Hermaphrodite depicts the god Hermaphroditos, an image that stands for the idea of m... more The Pergamon Hermaphrodite depicts the god Hermaphroditos, an image that stands for the idea of marriage, fertility, heterosexual union, and civilization. Textual evidence in the form of the recently uncovered Salmacis Inscription, and an extensive iconography of 175 images corroborate this identity. The Pergamon Hermaphrodite is a document of a Hellenistic religious attitude, which forms part of the large artistic programme of The Great Altar at Pergamon. The Hellenistic World gives rise to a change in form expressed by the eroticised aesthetics of the divine cult statue, emphasizing the feminine shape due to the prominence of heterosexual marriage and increased participation of women in society. The Pergamon Hermaphrodite combines this with a pederastic eroticism and static calm, keeping one foot in the Classical past.
Papers by Victor Szepessy
Giovanni Francesco Susinis bronsefigur, datert til 1639, er 40cm x 19.1 cm stor, og kjøpt av the ... more Giovanni Francesco Susinis bronsefigur, datert til 1639, er 40cm x 19.1 cm stor, og kjøpt av the New York Metropolitan Museum i 1977 med penger donert av Mr. And Mrs. Claus von Bülow. Figuren viser en naken skikkelse som ligger på en madrass og puter med draperi. Madrassen er sydd inn med knapper og puten har dusker i hvert hjørne. Hvis man naermer seg statuen på den siden ansiktet er vendt, ser man det som ligner hodet, bakdelen av høyre arm, ryggen, rumpa og bena til en kvinnefigur. Draperiet er svøpt rundt leggene på bena som bøyes i knaerne og løftes opp. Muskler og kurver er hyper realistiske og utformet svaert detaljert. Ryggen er sensuelt buet ned mot livet, som fyller ut i to voluptuøse rumpeballer. Håret faller bakover og vekk fra ansiktet, som viser en sovende skikkelse. Ansiktet på figuren, med sine store øyelokk, skarpe nese, små lepper og hake, ligner Sleeping Nymph, som også er laget av Susini. Under madrassen er det en base med en antropomorfisk flaggermus i hvert hjørne og mellom ser vi en inskripsjon inngravert på forestillingen av en papyrusrull med dusker . Hvis man så går til høyre og rundt figuren kommer man forbi toppen av hodet, som hviler på armen og puten med draperiet. Den venstre hånden hviler slapt med fingrene delvis på draperiet og delvis på puten. Krøllene i håret faller bakover fra en midtskill. På basen som holder madrassen og skikkelsen er det igjen to antropomorfiske flaggermus i hvert hjørne, og mellom dem en sol med et halvveis dyrisk, halvveis menneskelig ansikt. Fortsetter man igjen til høyre, ser man bakhodet til figuren og venstre arm som leder ned til midjen, hoften og bena. Det er da man oppdager mannlige genitalier på det man antok var en ren kvinnekropp fra andre siden. Fallos er lite men tydelig. Igjen ser vi to av de fire flaggermusen som er plassert på hvert hjørne av den firkantede basen. Mellom disse er det enda en inskripsjon på papyrusrull med dusker.
Her skriver du inn et kort sammendrag av innholdet i dokumentet.] Autumn 13 Cultural Order and Cl... more Her skriver du inn et kort sammendrag av innholdet i dokumentet.] Autumn 13 Cultural Order and Classical Reception : Hermaphrodite by Man Ray 2 Cultural Order and Classical Reception: Hermaphrodite by Man Ray The theme of the Hermaphrodite informs many aspects of Man Ray's ideation, as well as being important in how he developed the sexed body in his photography throughout his career. Within the context of Surrealism, this idea was also very compelling to several of its members both in Paris and New York. Albert Savinio's book Hermaphrodito, and Francis Picabia's Poèmes et dessins de la fille née sans mère, which included Hermaphroditism 1 , were published the year before Man Ray's aerograph from 1919 entitled Hermaphrodite. Picabia also published Pensées sans langage in 1919, and signed the preface using the name of his female fictional creation, Udine, while Marcel Duchamp added a moustache and beard to the Mona Lisa. A year later, 1920, Duchamp created his female alter ego, Rrose Sèlavy, who became a subject for Man Ray's photography. So, how does Man Ray's concept of the Hermaphrodite in his art work towards destabilizing cultural order, and how does this tie in with Surrealisms wider project of challenging established aesthetic norms? And how far is this modernist aesthetic in fact classically grounded? In this essay I will develop a contextual analysis informed by a social art history perspective, drawing on theories from Freud's psychoanalysis, Foucault's philosophy and social theories, as well as incorporating concepts from queer and gender theory. Man Ray's aerograph Hermaphrodite was conceived of and executed in 1919. Subsequently, 350 bronze statues were cast after the aerograph, some of which were cast as late as 1976. 2 The aerograph shows a semi-abstract figure in shades of grey, brown and white, suspended within a shady grey oval. The figure's limbs end at the wrists and knees. It is upright; with one arm stretched up along side it's head, the other bending impossibly forwards from the elbow. The head appears to be thrown back and the legs are spread in a stance suggestive of contrapposto. The face has no features. The figure is curvaceous and voluptuous, with breasts, but no superimposed phallus on the body, the inclusion of which is traditional in hermaphrodite iconology from Greek and Roman Antiquity.
Bachelor Essay by Victor Szepessy
Uploads
MPhil Thesis by Victor Szepessy
Papers by Victor Szepessy
Bachelor Essay by Victor Szepessy