Thesis Chapters by Mathias Brown Anderson Hippe
This thesis discusses and analyses the socialist rule of law project of the Communist Party of Ch... more This thesis discusses and analyses the socialist rule of law project of the Communist Party of China (CPC), how the CPC is trying to construct a socialist rule of law state under the Xi Jinping-led CPC and the institutional dilemmas this project faces. These reforms are taking place within the framework of unitary power, and the CPC faces a set of dilemmas peculiar to this system of governance in its attempt to construct a socialist rule of law state. The main finding of this thesis is that China has, through the socialist rule of law project, formalised its decision-making system, strengthened accountability mechanisms and weakened informal authority. The Chinese socialist rule of law project differs from its counterparts in the former socialist states of Europe, the remaining socialist states and the liberal rule of law. Unlike the Communist Party of Vietnam, which has strengthened collective decision-making institutions at the expense of a single leader, the CPC seeks to empower the leader and centralise authority. Despite this, efforts have been made by the CPC
to formalise decision-making processes at the central level. The socialist rule of law project has, however, had the most impact on the lower level of governance, which is now more rulebound than earlier. Notwithstanding, Xi’s long-lasting leadership and the lack of proper accountability mechanisms over the central party leadership might hamper the socialist rule of law project in the long run.
Papers by Mathias Brown Anderson Hippe
Since its inception, the Communist Party of China (CPC) has sought to accomplish socialist modern... more Since its inception, the Communist Party of China (CPC) has sought to accomplish socialist modernisation. To achieve this goal, the Party has, under the leadership of General Secretary of the CPC Central Committee Xi Jinping, set forth two aims: to "build a moderately prosperous society in all respects" by 2021 and to "build a modern socialist country that is prosperous, strong, democratic, culturally advanced and harmonious" by 2049. In addition, the Party also plans to "achieve socialist modernisation by 2035". This article will try to shed light on the CPC's discourse on socialist modernisation by studying its understanding of history, rhetoric on development and globalisation. By doing that, this article will try to answer the following question: what do terms such as "socialist modernisation" and "socialist modernity" mean to Xi and the CPC?
Den norske stat er en aktiv deltaker i markedsøkonomien. Norge har flere statlige selskaper enn d... more Den norske stat er en aktiv deltaker i markedsøkonomien. Norge har flere statlige selskaper enn den gjennomsnittlige vestlige økonomien. Hvorfor har Norge stort statlig eierskap i multinasjonale selskaper? Hva er historien bak? Og til slutt, hva kjennetegner den hegemoniske styringsmodellen ofte omtalt som «Hydro-modellen» i de største selskap.
Denne artikkelen vil i første del ta et historisk overblikk over statlig økonomiske politikk fra 1814 til og med i dag. Deretter vil del to ta for seg eierskap og styring. Del tre forsøker å forklare hvorfor Norge fikk en aktiv statsselskapspolitikk. Deretter vil del fire ta for seg utviklingen av statsselskapssektoren under Arbeiderpartiet 1945-65. Artikkelen slutter med en konklusjon.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i tre utvalgte tekster skrevet av Peter Aronsson et. al.,1 Laur... more Denne artikkelen tar utgangspunkt i tre utvalgte tekster skrevet av Peter Aronsson et. al.,1 Laurits Engelstoft og P. A. Munch: «Chapter 10: Nordic National Histories», Forsøg til en Skildring af Qvindekjønnets huuslige og borgerlige Kaar hos Skandinaverne før Kristendommens Indførelse og Det norske folks historie. Med grunnlag i disse tekstene forsøker artikkelens første del å svare på spørsmålet: hva kan tekstene si oss om forholdet mellom nasjonsdanning og historiefaget? Deretter vil del to besvare spørsmålet: hva ble inkludert da historie ble et eget fag på 1800-tallet – og hva ble ikke inkludert? Artikkelen avsluttes med en konklusjon.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i fem utvalgte tekster av Karl Marx og Friedrich Engels, Dipesh... more Denne artikkelen tar utgangspunkt i fem utvalgte tekster av Karl Marx og Friedrich Engels, Dipesh Chakrabarty, E.P. Thompson, Gro Hagemann og Halvdan Koht: Det kommunistiske manifest, Rethinking Working-Class History, The Making of the English Working Class, «Særvern av kvinner – arbeidervern eller diskriminering?» og «The Importance of the Class Struggle in Modern History». Med grunnlag i disse verkene forsøker artikkelens første del å svare på følgende spørsmål: identifiser teori i og sammenlikn historikernes bruk av dem—har tekstene samme forståelse av «klasse»? Deretter vil del to besvare spørsmålene: hvordan forholder historikernes tekster seg til Marx’ egen definisjon av klasse? Viderefører de Marx, eller utfordrer de ham? Artikkelen avsluttes med en konklusjon.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i tre utvalgte tekster skrevet av historikerne Lynn Hunt, Dipes... more Denne artikkelen tar utgangspunkt i tre utvalgte tekster skrevet av historikerne Lynn Hunt, Dipesh Chakrabarty og Jo Guldi og David Armitage: History: Why It Matters, «The Climate of History: Four Theses» og The History Manifesto. Med dem som grunnlag skal vi forsøke å svare på følgende spørsmål: hvilken rolle kan historiefaget spille i dagens samfunn? I første del tas et kort historisk overblikk over det moderne historiefaget fra 1800tallet og utover. Del to drøfter historikernes ansvar for å formulere de lange linjer. Del tre vil forsøke å diskutere historiefagets rolle som politisk verktøy, mens del fire tar for seg to teoretiske utfordringer som møter historiefaget: klimakrisen og eurosentrismen. Artikkelen slutter med en konklusjon.
Max Weber er en av de store samfunnsforskerne i vår tid, på linje med Marx og Durkheim. I denne o... more Max Weber er en av de store samfunnsforskerne i vår tid, på linje med Marx og Durkheim. I denne oppgaven skal vi gjøre rede for hovedtrekkene i Webers idealmodell for byråkratiet. Hvor godt beskriver Webers idealmodell organiseringen og virkemåten til dagens norske sentralforvaltning?
Kina har gjennomgått store forandringer de siste årene, men oppmerksomheten har vært konsentrert ... more Kina har gjennomgått store forandringer de siste årene, men oppmerksomheten har vært konsentrert om de økonomiske reformene og ikke de politiske. Denne oppgaven skal fokusere på Deng Xiaopings politiske reformer og rekonstruere noen sentrale trekk ved diskusjonen om forholdet mellom kommununistpartiets makt, personstyre og «rule of law». Hva var bakgrunnen for de politiske reformene, hvordan ble de begrunnet og hvordan påvirket reformene styringssystemet?
I 1945 samlet representanter seg fra flere land i San Francisco for å etablere det som ble De for... more I 1945 samlet representanter seg fra flere land i San Francisco for å etablere det som ble De forente nasjoner (FN). Til tross for at stormaktene hadde svært forskjellige syn på menneskerettigheter, ble menneskerettighetene forankret i FN-pakten (organisasjonens vedtekter
og prinsipper). Denne artikkelen fokuserer på «Atlanterhavspakten», forhandlingene mellom stormaktene og deres forståelse av menneskerettighetene, og debatten under San Franciscokonferansen.
I Grunnleggingen til moralens metafysikk fokuserer Immanuel Kant påmoralfilosofien; hva som er mo... more I Grunnleggingen til moralens metafysikk fokuserer Immanuel Kant påmoralfilosofien; hva som er moralsk riktig og hvordan en handling kan bli klassifisert som god. Kant utvikler to konsepter for å argumentere sin sak; den gode vilje og plikten. Denne oppgaven skal redegjøre for grunntrekkene til Kants moralfilosofi, samtidig som den skal se på sammenhengen mellom den gode vilje og plikten. Siden dette spørsmålet er direkte forbundet med Kants konsept om fornuften, stiller oppgaven det følgende spørsmålet; hvilken rolle har fornuften i Kants moralfilosofi?
On the reforms initiated by Junichirō Koizumi to combat corruption and inertia within the Liberal... more On the reforms initiated by Junichirō Koizumi to combat corruption and inertia within the Liberal Democratic Party, and Japanese politics in general.
Drafts by Mathias Brown Anderson Hippe
Utredningen tar for styringsrett, omorganisering og oppsigelse i
norsk arbeidsliv. Drøftingen er ... more Utredningen tar for styringsrett, omorganisering og oppsigelse i
norsk arbeidsliv. Drøftingen er basert med vekt på arbeidsmiljøloven,
likestillingsloven og avtaleloven.
Uploads
Thesis Chapters by Mathias Brown Anderson Hippe
to formalise decision-making processes at the central level. The socialist rule of law project has, however, had the most impact on the lower level of governance, which is now more rulebound than earlier. Notwithstanding, Xi’s long-lasting leadership and the lack of proper accountability mechanisms over the central party leadership might hamper the socialist rule of law project in the long run.
Papers by Mathias Brown Anderson Hippe
Denne artikkelen vil i første del ta et historisk overblikk over statlig økonomiske politikk fra 1814 til og med i dag. Deretter vil del to ta for seg eierskap og styring. Del tre forsøker å forklare hvorfor Norge fikk en aktiv statsselskapspolitikk. Deretter vil del fire ta for seg utviklingen av statsselskapssektoren under Arbeiderpartiet 1945-65. Artikkelen slutter med en konklusjon.
og prinsipper). Denne artikkelen fokuserer på «Atlanterhavspakten», forhandlingene mellom stormaktene og deres forståelse av menneskerettighetene, og debatten under San Franciscokonferansen.
Drafts by Mathias Brown Anderson Hippe
norsk arbeidsliv. Drøftingen er basert med vekt på arbeidsmiljøloven,
likestillingsloven og avtaleloven.
to formalise decision-making processes at the central level. The socialist rule of law project has, however, had the most impact on the lower level of governance, which is now more rulebound than earlier. Notwithstanding, Xi’s long-lasting leadership and the lack of proper accountability mechanisms over the central party leadership might hamper the socialist rule of law project in the long run.
Denne artikkelen vil i første del ta et historisk overblikk over statlig økonomiske politikk fra 1814 til og med i dag. Deretter vil del to ta for seg eierskap og styring. Del tre forsøker å forklare hvorfor Norge fikk en aktiv statsselskapspolitikk. Deretter vil del fire ta for seg utviklingen av statsselskapssektoren under Arbeiderpartiet 1945-65. Artikkelen slutter med en konklusjon.
og prinsipper). Denne artikkelen fokuserer på «Atlanterhavspakten», forhandlingene mellom stormaktene og deres forståelse av menneskerettighetene, og debatten under San Franciscokonferansen.
norsk arbeidsliv. Drøftingen er basert med vekt på arbeidsmiljøloven,
likestillingsloven og avtaleloven.