Papers by Ambra Ventura
This Master thesis, written on a research grant at the University of Bergen, explores the relatio... more This Master thesis, written on a research grant at the University of Bergen, explores the relationship between norms, transgressions, laws, and gender roles in the Íslendingasǫgur, focusing on women as characters and agents. It contributes to the literature by applying and modifying new methodology regarding socio-legal transgression and gender, and suggesting the existence of new patterns and archetypes for women characters in the Íslendingasǫgur.
Elaborato finale del Corso di Laurea Triennale in Lingue e Letterature Straniere a.a. 2019-2020
... more Elaborato finale del Corso di Laurea Triennale in Lingue e Letterature Straniere a.a. 2019-2020
Denne oppgaven konsentrere seg om noe lingvistisk aspekter fra Egill Skallagrimssons Sonatorrek i sin original versjonen, og i oversettelsene i både italiensk og til de to offisielle norske standardene: bokmål og nynorsk. Siden dette arbeidet ble overlevert innen Egill Skallagrimssons saga, ble det ansett som nødvendig å gi en oversikt over sagaen som sjanger og dens underkategorier. På grunn av tekstens spesifikke egenskaper, er kategorien tilhørighet til Egils saga blitt identifisert blant islendingesagaene.
Sonatorrek er det høyeste uttrykket for skaldisk poesi, så først fant jeg fram til historien, og så ble strukturer, meter og stil analysert. Historien om Sonatorrek manuskripttradisjon innenfor Egils Saga ble deretter presentert, sammen med historien om kritikken av dette diktet, med særlig fokus på det religiøse spørsmålet.
Innholdet i Sonatorrek ble deretter analysert, og til slutt ble noen stikkord valgt innenfor de forskjellige leksikale områdene som finnes i diktet. Disse ble analysert filologisk, og sporet deres indo-europeiske og germanske røtter, og identifiserte de morfologiske og semantiske variasjonene som disse har gjennomgått over tid. Deretter ble disse sammenligne med oversettelsesvalgene til Ludovica Koch, Hallvard Lie og Leiv Heggstad. Fra analysen av sistnevnte, kom det frem at den italienske oversettelsen er den mest bokstavelige, oversettelsen i bokmål er ganske tro mot teksten, selv om den presenterer variasjoner i både den språklige og ordning av strofer, mens den nynorske oversettelsen bare bruker sporadisk former fra norrønt. Mer hadde vært mulig om Heggstad ikke hadde valgt å slette metaforene i teksten i stedet for å bevare dem. Når det gjelder det religiøse spørsmålet, er det både leksikalske og kulturelle aspekter som kan tyde på så vel en hedensk forfatter som en kristen, men på grunn av dette arbeidets art var det ikke mulig å svare definitivt på dette spørsmålet.
N.B. Questa tesi triennale è stata scritta interamente durante il lockdown dovuto alla pandemia, pertanto con risorse bibliografiche estremamente limitate dovute all'impossibilità totale di lasciare la propria abitazione.
An essay for the Scandinavian Literatures MA course of 2021/2022 held by Professor Camilla Storsk... more An essay for the Scandinavian Literatures MA course of 2021/2022 held by Professor Camilla Storskog at Università degli studi di Milano. Applying thing theory and the biological concepts of mutualism and parasitism to Olav H. Hauge's poem "Eit sandkorn" to understand how deeply intertwined humans and objects can be.
An essay for the Scandinavian Literatures BA course of 2019/2020 held by Professor Camilla Storsk... more An essay for the Scandinavian Literatures BA course of 2019/2020 held by Professor Camilla Storskog at Università degli studi di Milano. Applying Karl Popper's falsificationism theory to Henrik Ibsen's Vildanden to reveal the importance of livsløgn.
Conference Presentations by Ambra Ventura
Programme for the Women of the Viking World Conference 2024, and abstract for my paper on Transgr... more Programme for the Women of the Viking World Conference 2024, and abstract for my paper on Transgression and Typecasting: Overcoming Women Stereotypes in the Íslendingasǫgur
Programme for the 15th Bergen International Postgraduate Symposium in Old Norse Studies 2024 and ... more Programme for the 15th Bergen International Postgraduate Symposium in Old Norse Studies 2024 and abstract for my paper on Old Norse Depictions of Sámi people in the fornaldarsögur (wip of my current MA thesis)
This paper focuses on the not quite well enough remarked upon role of the female avenger in the
... more This paper focuses on the not quite well enough remarked upon role of the female avenger in the
Íslendingasǫgur, its patterns, and narrative structure by analysing and comparing two episodes
from Gísla saga Súrssonar and Harðar saga ok Hólmverja. Þórdís (Gísla) and Þorbjörg (Harðara)
draw upon an earlier Germanic archetype, best exemplified by Guðrún Gjúkadóttir, bringing about
vengeance at the dinner table. However, where they differ is in the aftermath of said dinner. Taking
Guðrún’s foundations, these two women build upon it and set themselves apart from most other
female characters by taking matters of revenge in their own hands, instead of recurring to the most
codified ways of getting revenge through inciting male relatives into doing it for them. Their
brothers are their keystones, and their complex relationships make or break Germanic narrative
structures. The turning point comes when both women betray their brothers, leading to their
husbands having their brothers-in-law killed, news of the killing reaching the women at the dinner
table, and the consequent decision to violently avenge their brothers. The reason for the
appearance of this new structure might be found in a cultural shift, or it might be purely
narratological. Regardless, I believe this merits a deeper analysis.
Abstract of paper presented at the 15th Interdisciplinary Aarhus Student Symposium On Viking And ... more Abstract of paper presented at the 15th Interdisciplinary Aarhus Student Symposium On Viking And Medieval Scandinavian Subjects in 2022
Programme for the 14th Bergen International Postgraduate Symposium in Old Norse 2023 and abstract... more Programme for the 14th Bergen International Postgraduate Symposium in Old Norse 2023 and abstract for my paper on women and socio-legal transgression in the Íslendingasögur (wip of my master thesis)
Thesis Chapters by Ambra Ventura
This Master thesis, written on a research grant at the University of Bergen, explores the relatio... more This Master thesis, written on a research grant at the University of Bergen, explores the relationship between norms, transgressions, laws, and gender roles in the Íslendingasǫgur, focusing on women as characters and agents.
Uploads
Papers by Ambra Ventura
Denne oppgaven konsentrere seg om noe lingvistisk aspekter fra Egill Skallagrimssons Sonatorrek i sin original versjonen, og i oversettelsene i både italiensk og til de to offisielle norske standardene: bokmål og nynorsk. Siden dette arbeidet ble overlevert innen Egill Skallagrimssons saga, ble det ansett som nødvendig å gi en oversikt over sagaen som sjanger og dens underkategorier. På grunn av tekstens spesifikke egenskaper, er kategorien tilhørighet til Egils saga blitt identifisert blant islendingesagaene.
Sonatorrek er det høyeste uttrykket for skaldisk poesi, så først fant jeg fram til historien, og så ble strukturer, meter og stil analysert. Historien om Sonatorrek manuskripttradisjon innenfor Egils Saga ble deretter presentert, sammen med historien om kritikken av dette diktet, med særlig fokus på det religiøse spørsmålet.
Innholdet i Sonatorrek ble deretter analysert, og til slutt ble noen stikkord valgt innenfor de forskjellige leksikale områdene som finnes i diktet. Disse ble analysert filologisk, og sporet deres indo-europeiske og germanske røtter, og identifiserte de morfologiske og semantiske variasjonene som disse har gjennomgått over tid. Deretter ble disse sammenligne med oversettelsesvalgene til Ludovica Koch, Hallvard Lie og Leiv Heggstad. Fra analysen av sistnevnte, kom det frem at den italienske oversettelsen er den mest bokstavelige, oversettelsen i bokmål er ganske tro mot teksten, selv om den presenterer variasjoner i både den språklige og ordning av strofer, mens den nynorske oversettelsen bare bruker sporadisk former fra norrønt. Mer hadde vært mulig om Heggstad ikke hadde valgt å slette metaforene i teksten i stedet for å bevare dem. Når det gjelder det religiøse spørsmålet, er det både leksikalske og kulturelle aspekter som kan tyde på så vel en hedensk forfatter som en kristen, men på grunn av dette arbeidets art var det ikke mulig å svare definitivt på dette spørsmålet.
N.B. Questa tesi triennale è stata scritta interamente durante il lockdown dovuto alla pandemia, pertanto con risorse bibliografiche estremamente limitate dovute all'impossibilità totale di lasciare la propria abitazione.
Conference Presentations by Ambra Ventura
Íslendingasǫgur, its patterns, and narrative structure by analysing and comparing two episodes
from Gísla saga Súrssonar and Harðar saga ok Hólmverja. Þórdís (Gísla) and Þorbjörg (Harðara)
draw upon an earlier Germanic archetype, best exemplified by Guðrún Gjúkadóttir, bringing about
vengeance at the dinner table. However, where they differ is in the aftermath of said dinner. Taking
Guðrún’s foundations, these two women build upon it and set themselves apart from most other
female characters by taking matters of revenge in their own hands, instead of recurring to the most
codified ways of getting revenge through inciting male relatives into doing it for them. Their
brothers are their keystones, and their complex relationships make or break Germanic narrative
structures. The turning point comes when both women betray their brothers, leading to their
husbands having their brothers-in-law killed, news of the killing reaching the women at the dinner
table, and the consequent decision to violently avenge their brothers. The reason for the
appearance of this new structure might be found in a cultural shift, or it might be purely
narratological. Regardless, I believe this merits a deeper analysis.
Thesis Chapters by Ambra Ventura
Denne oppgaven konsentrere seg om noe lingvistisk aspekter fra Egill Skallagrimssons Sonatorrek i sin original versjonen, og i oversettelsene i både italiensk og til de to offisielle norske standardene: bokmål og nynorsk. Siden dette arbeidet ble overlevert innen Egill Skallagrimssons saga, ble det ansett som nødvendig å gi en oversikt over sagaen som sjanger og dens underkategorier. På grunn av tekstens spesifikke egenskaper, er kategorien tilhørighet til Egils saga blitt identifisert blant islendingesagaene.
Sonatorrek er det høyeste uttrykket for skaldisk poesi, så først fant jeg fram til historien, og så ble strukturer, meter og stil analysert. Historien om Sonatorrek manuskripttradisjon innenfor Egils Saga ble deretter presentert, sammen med historien om kritikken av dette diktet, med særlig fokus på det religiøse spørsmålet.
Innholdet i Sonatorrek ble deretter analysert, og til slutt ble noen stikkord valgt innenfor de forskjellige leksikale områdene som finnes i diktet. Disse ble analysert filologisk, og sporet deres indo-europeiske og germanske røtter, og identifiserte de morfologiske og semantiske variasjonene som disse har gjennomgått over tid. Deretter ble disse sammenligne med oversettelsesvalgene til Ludovica Koch, Hallvard Lie og Leiv Heggstad. Fra analysen av sistnevnte, kom det frem at den italienske oversettelsen er den mest bokstavelige, oversettelsen i bokmål er ganske tro mot teksten, selv om den presenterer variasjoner i både den språklige og ordning av strofer, mens den nynorske oversettelsen bare bruker sporadisk former fra norrønt. Mer hadde vært mulig om Heggstad ikke hadde valgt å slette metaforene i teksten i stedet for å bevare dem. Når det gjelder det religiøse spørsmålet, er det både leksikalske og kulturelle aspekter som kan tyde på så vel en hedensk forfatter som en kristen, men på grunn av dette arbeidets art var det ikke mulig å svare definitivt på dette spørsmålet.
N.B. Questa tesi triennale è stata scritta interamente durante il lockdown dovuto alla pandemia, pertanto con risorse bibliografiche estremamente limitate dovute all'impossibilità totale di lasciare la propria abitazione.
Íslendingasǫgur, its patterns, and narrative structure by analysing and comparing two episodes
from Gísla saga Súrssonar and Harðar saga ok Hólmverja. Þórdís (Gísla) and Þorbjörg (Harðara)
draw upon an earlier Germanic archetype, best exemplified by Guðrún Gjúkadóttir, bringing about
vengeance at the dinner table. However, where they differ is in the aftermath of said dinner. Taking
Guðrún’s foundations, these two women build upon it and set themselves apart from most other
female characters by taking matters of revenge in their own hands, instead of recurring to the most
codified ways of getting revenge through inciting male relatives into doing it for them. Their
brothers are their keystones, and their complex relationships make or break Germanic narrative
structures. The turning point comes when both women betray their brothers, leading to their
husbands having their brothers-in-law killed, news of the killing reaching the women at the dinner
table, and the consequent decision to violently avenge their brothers. The reason for the
appearance of this new structure might be found in a cultural shift, or it might be purely
narratological. Regardless, I believe this merits a deeper analysis.