Videogram er en fellesbetegnelse for videobånd og videoplate, herunder blant annet DVD; også brukt om det innspilte program.
I lov av 15. mai 1987 om film og videogram defineres videogram som «eit elektronisk signal for lagring og attgiving av levande bilete som er skrivne inn på eit medium eller ein informasjonsberar».
Som hovedregel trengs det kommunal konsesjon for fremvisning og omsetning i næring av videogram. Videogram som er beregnet på ervervsmessig omsetning (salg, utleie) må registreres i Medietilsynets videogramregister. Registeret inneholder et stort antall opplysninger om videogram, blant annet opplysninger om hvem som er distributør.
I åndsverkloven regnes videogram som film, og lovens regler om rett til å innspille et verk for film og om filmverk gjelder likeledes for vedeograminnspillinger.
Kommentarer (1)
skrev Ove Watne
Hei! Jeg har sendt inn forslag til endring av denne artikkelen, slik at den er oppdatert med endringene i lov om film og videogram som ble vedtatt i 2010 og 2021. Nå er konsesjonsordningen for omsetning av videogram i næring opphevet (fra 1. januar 2011, jf. Prop 102 L (2009-2010) ). Det samme gjelder kravet om registrering av videogram i Medietilsynets videogramregister (fra 1. januar 2022, jf. Prop. 31 L (2021-2022)). Vennlig hilsen Ove Watne
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.