Utvikling er et begrep som favner en rekke ulike samfunnsendringer som antas å bidra til bedre sosiale og økonomiske forhold i utviklingsland, med særlig vekt på avskaffelse av fattigdom.
Ordet «utvikling» kan også vise til andre begreper:
Utviklingsbegrepet har vært sentralt i vestlig utviklingssamarbeid helt siden de første årene etter andre verdenskrig, opprinnelig etablert for at de «utviklede» skulle bistå de «underutviklede» landene til å oppnå «utvikling». Begrepet står også sentralt i det tverrfaglige forskningsfeltet utviklingsforskning (eller utviklingsstudier) innenfor samfunnsvitenskapen, der ulike sider ved utvikling studeres innenfor blant annet statsvitenskap, samfunnsøkonomi, sosialantropologi, samfunnsgeografi, internasjonal politikk og andre fagdisipliner.
Begrepets innhold, altså hva man tenker utvikling innebærer i praksis, har likevel endret seg mye over tid. Det ser ut til å skje parallelt med trender i utviklingspolitikken og utviklingssamarbeidet, der ganske vesensforskjellige politiske prioriteringer har dominert til ulike tider. Derfor kan «utvikling» forstås både som økonomisk vekst, industrialisering, fattigdomsreduksjon, sosial velferd, helse, bedre styresett, menneskerettigheter, demokrati, god miljøforvaltning og mye annet.
Når så forskjellige formål kan omtales med det samme ordet «utvikling», kan det være argument for å forsøke å unngå uttrykket og heller bruke noen mer presise uttrykk for hva man forsøker å oppnå.
Begrepet bærekraftig utvikling brukes om utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov, først og fremst ved å kombinere både økonomisk utvikling og hensyn til miljøet. I dag er det vanlig å legge til grunn en svært bred forståelse av utvikling gjennom FNs bærekraftsmål.
Utviklingsbegrepet har vært gjenstand for kritikk fra mange hold. Kritiske røster fra utviklingsland, samt en del forskere, har gitt uttrykk for at mange vestlige forsøk på å fremme utvikling i andre land er feilslått og kan gjøre skade. Slik kritikk har ulike former; det kan handle om at:
Slike diskusjoner synes å reflektere at man har ulike forståelser av utvikling, og følgelig handler det mye om utviklingsbegrepet. For eksempel vil man kunne se annerledes på industriprosjekter hvis man forstår utvikling først og fremst som økonomisk vekst eller også miljømessig bærekraftig utvikling.
Vurderinger av utviklingen i enkeltland er også mye avhengig av om man mener at utvikling først og fremst handler om å redusere fattigdom, eller om man mener at utvikling også innebærer ivaretakelse av menneskerettighetene. Dette kommer særlig fram ettersom en god del land, blant annet Kina, ser ut til å lykkes relativt godt med mange utviklingsmål, men uten demokrati og menneskerettigheter.
Noen gir uttrykk for at utviklingsbegrepet i seg selv er en del av en ujevn maktrelasjon mellom fattig og rik: Den som har makt til å definere hva «utvikling» er, ofte vestlige bistandsgivere, har også stor innflytelse på utviklingsstrategier og dermed samfunnsutvikling.
Det er også ulike syn, både blant forskere og folk som jobber med utvikling, om i hvilken grad samfunnsutvikling kan vedtas og planlegges på den måten som er vanlig i utviklingsarbeid, eller om utvikling først og fremst er noe som skjer når forholdene ligger til rette for det, uten at det i særlig grad kan planlegges.
I norsk utviklingspolitikk er utvikling oftest forstått med vekt på fattigdomsreduksjon, demokrati og menneskerettigheter, og balansen mellom disse varierer litt over tid. Dette kommer til uttrykk i ulike stortingsmeldinger og blir ofte reflektert litt over i regjeringens årlige forslag til bistandsbudsjett som en del av statsbudsjettet. Siden 2015 har FNs bærekraftsmål vært en plattform for norsk utviklingspolitikk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.