ulv

Ulvens størrelse og kroppsvekt er sterkt avhengig av klimaet og habitatet den lever i. Arten er minst i varme strøk (13 kilo for ulv i den israelske ørkenen) og størst på den nordamerikanske tundraen (opptil 78 kilo). Hanner er generelt tyngre enn hunner (tisper). I Skandinavia er gjennomsnittlig vekt for voksne tisper 38 kilo, og for hanner 47 kilo. Kroppen er høyreist og slank, og hodet er massivt.

Ulven har en svært variabel pelsfarge, alt fra hvit til grå, brun, svart og rødlig. Mest vanlig er gråbrun pelsfarge, også i Skandinavia. I denne fargevarianten er kjevepartiet, hals og mage ofte lyse og halespissen svart, og om sommeren skifter pelsfargen ofte til grågul eller rødbrun.

Vill ulv kan bli 12–14 år gammel, og den får valper vanligvis når den er to eller tre år gammel, og deretter årlig ut levealderen. Ulven regnes som et sosialt dyr. Den lever i familiegrupper, også kalt flokk, som består av et foreldrepar og deres avkom, og i noen sjeldne tilfeller også individer som ikke er i slekt. Foreldrene lever i et livslangt parforhold (monogami) og er lederdyrene i flokken. De forsvarer et revir mot andre ulver ved å markere med duftstoffer fra urin, ekskrementer og potene, men også med uling. Hvis det likevel trenger en fremmed ulv inn i reviret, kan det føre til konfrontasjoner som av og til har dødelig utgang.

Paringstiden er i februar–mars og ungene fødes to måneder senere, i april–mai. Kullet blir født i hi eller under tett vegetasjon og består av 1–13 valper, med et snitt på 4–6 valper. Etter de første 3–4 ukene med kun morsmelk får valpene fast føde som foreldrene tar med seg til hiet. Dieperioden er over ved 10–14 ukers alder. Valpene flyttes fra hiet til valpeplasser, også kalt rendezvous-plasser eller sekundære hi, før de på høsten kan følge foreldreparet rundt i reviret. Utover vinteren tilbringer valpene stadig mer tid for seg selv, og noen forlater reviret så tidlig som i februar. De fleste valper vandrer ut som ettåringer. I noen tilfeller kan unge ulver bli igjen i familiegruppen fram til de er 2–4 år gamle.

Vandringsfasen kan vare fra noen dager til flere år og er avhengig av hvor fort den unge ulven finner et ledig område og en partner for å etablere revir. I snitt vandrer hannulver lengre distanser enn tisper. Den lengste dokumenterte distansen er over 1100 kilometer i luftlinje for en tispe som var født i Sørøst-Norge og som etablerte revir ved den finsk-russiske grensa. Ungulver etablerer likevel ofte revir i nærheten av oppvekstreviret.

Ulven er et rovdyr, men kan også livnære seg av åtsel. En voksen ulvetispe trenger i snitt 3,25 kilo kjøtt per dag for å dekke energibehovet, men inntaket kan variere sterkt fra dag til dag, avhengig av tilgjengelig bytte.

Ulven jakter helst på klovdyr der dette er tilgjengelig, og velger mellomstore arter fremfor større og mindre arter. Blant de vanligste byttedyrene er kalver mer utsatt for å bli tatt av ulv enn voksne individer, og dette gjelder spesielt om sommeren når kalvene er nyfødt. Ulv kan også ta husdyr og tamrein.

I Norge og Sverige tar ulv mest elg, men kan også ta rådyr, hjort, villsvin, bever, hare og skogsfugl. En ulveflokk tar i snitt 120 elg per år, men antallet varierer med hvor mye elg den har tilgjengelig i reviret. Om sommeren er 90 prosent av drept elg nyfødte elgkalver, og dermed er drapstakten høyere om sommeren enn om vinteren. I områder med høy tetthet av rådyr tar ulven i all hovedsak rådyr framfor elg. Sau på utmarksbeite som ikke er sikret mot rovdyrangrep er spesielt utsatt. Ofte er det unge ulver på vandring som kan volde store skader på kort tid.

Den skandinaviske bestanden er geografisk atskilt fra den finsk-russiske bestanden. Utveksling mellom de to bestandene skjer ikke ofte nok til å unngå genetisk utarming og innavl. Dagens bestand kan føres tilbake på fem innvandrere. Det gjør at innavlskoeffisienten ligger på gjennomsnittlig 0,25, som betyr at et tilfeldig utvalg av ulv i bestanden er i snitt like mye i slekt som avkom fra søskenparing. Selv med hyppig innvandring fra den finsk-russiske bestanden bør antagelig den skandinaviske ulvebestanden ha minst 340 ulver for å være levedyktig på lang sikt.

• Les mer om genetisk mangfold.

Gjennomsnittlig revirstørrelse i Skandinavia er på rundt 1000 kvadratkilometer og varierer mellom 300 og 2400 kvadratkilometer. Revirene er minst i områder med høy rådyrtetthet. Ulvens arealbruk innenfor reviret er ikke jevn, men er avhengig av yngleperioden om sommeren og den ujevne fordelingen av byttedyr i landskapet. I snørike regioner samler byttedyrene seg i dalgangene om vinteren, og dermed bruker også ulven mer tid i områder der folk bor.