Det har lenge vært en vanlig oppfatning at det kun var kvinner som ble rettsforfulgt for trolldom under de europeiske trolldomsprosessene. Nyere forskning, særlig etter 2000, har imidlertid demonstrert at dette ikke stemmer. Forskere vil i dag si at trolldomsprosessene var kjønnsrelatert, men ikke kjønnsspesifikt. Under de europeiske trolldomsprosessene ble flere menn rettsforfulgt og henrettet. Det var store regionale forskjeller innad i Europa, men gjennomsnittlig utgjorde menn rundt 20–25 prosent av de som ble rettsforfulgt for denne forbrytelsen i tidlig nytid.
Under de første store trolldomsforfølgelsene i Europa på 1400-tallet ble forbrytelsen i større grad ansett som kjønnsnøytral, men fra og med slutten av århundret begynte trolldom å bli mer spesifikt assosiert med kvinner. Dette hadde sammenheng med en økende produksjon av demonologisk litteratur, blant annet den kjente Malleus Maleficarum (1486). Forfatteren bak dette verket karakteriserte hovedsakelig (men ikke utelukkende) trolldom som en kvinneforbrytelse, i likhet med flere andre senere forfattere av slike verk. Det finnes likevel en rekke andre demonologiske verk fra perioden som hevdet at både menn og kvinner kunne inngå pakter med Djevelen og utøve trolldom.
Island står i en særstilling i henhold til antall rettsforfulgte menn under trolldomsprosessene. Blant 186 tiltalte personer i perioden 1593–1720, var kun 15 av dem kvinner (og fem av ukjent kjønn). Blant de 22 som ble dømt til døden, var kun én av dem kvinnelig. Overvekten av menn i de islandske trolldomsprosessene har blitt forklart med henvisning til at kristendommen kom dit relativt sent. Trolldomsparadigmet var dermed noe annerledes på Island enn i resten av Vest-Europa. De fleste som ble rettsforfulgt for trolldom på Island, var det vi vil kalle «vise menn» eller signere, som praktiserte helbredelse og ulike former for okkulte ritualer.
Et annet europeisk land som hadde en stor andel menn blant de rettsforfulgte, var Finland. Her var det gjennomsnittlig 50 prosent kvinner og 50 prosent menn som ble tiltalt, men det var store regionale forskjeller innad i landet. I de områdene som lå under sterkere svensk innflytelse dominerte den demonologiske formen for trolldom, og der dominerte også som regel kvinner blant de rettsforfulgte. Generelt hadde imidlertid demonologien lite innflytelse i Finland.
Andre europeiske regioner som opplevde en relativt stor andel menn blant de tiltalte var Frankrike, Østerrike, Russland, de baltiske statene, flere av de tyske områdene samt Vest-Finnmark i Norge. I de tyske områdene var det store regionale variasjoner. I noen av de tyske områdene utgjorde menn mellom 50 og 70 prosent av de rettsforfulgte. I andre områder utgjorde menn knapt 5 prosent av de som ble rettsforfulgt for trolldom.
Det finnes ikke ett enkelt svar på hva menn ble anklaget for og hvilke typer menn som ble anklaget. Mange inngikk i kategorien «kloke folk» og praktiserte både helbredelse, spådomskunst og motmagi. Mange ble ansett som individuelle trollmenn og ble ikke ansett som del av en større diabolsk sekt, men det finnes også flere eksempler på saker hvor menn ble anklaget og dømt for å inngå pakt med Djevelen og delta på heksesabbaten. I Russland var de fleste mistenkte trollmennene landstrykere eller nylige innflyttere. Flere av dem hadde også tilknytning til en annen religion enn kristendommen. I Frankrike, for eksempel, var det derimot helt vanlige bønder, prester og smeder som hovedsakelig ble anklaget for å være trollmenn.
I Norge utgjorde menn omtrent 20 prosent av de anklagede under trolldomsprosessene. Særlig i Vest-Finnmark var det flere menn blant de anklagede og dømte. Dette har sammenheng med det store antallet samiske og kvenske innbyggere i området. I samisk kultur var det menn som hadde lederansvaret for gjennomføringen av religiøse ritualer, og det var de som tradisjonelt ble ansett som trolldomskyndige. Eksempler på kjente rettssaker som involverte samiske menn er blant annet saken mot Quiwe Baarsen i 1627 og saken mot Anders Paulsen i 1692.
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.