triptykon

Triptykon, skåret ut av elfenben, trolig laget i Paris cirka 1250-1275, midtfeltet har korsfestelsen av Jesus og Maria som motiver.
Metropolitan Museum of Art, New York.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Triptykon er et tredelt bilde som består av et midtparti og to sidefløyer.

Faktaboks

Uttale

triptykhon

Etymologi

fra tysk Triptychon, til gresk triptykhos 'trefoldig, tredobbel'

Også kjent som

triptyk

Vanligvis er et triptykon laget av metall eller tre. I middelalderen ble små triptykoner skåret ut av elfenben.

Midtpartiet i et triptykon som er laget i middelalderen og renessansen, er som regel fremhevet med hensyn til bredde, eventuelt også høyde. Sidefløyene kan være utstyrt med hengsler slik at de kan lukkes som dører og dekke til midtpartiet.

Et triptykon er utsmykket med relieffer og gemmer eller malte motiver. Evangelienes fortellinger om Maria og Jesus eller kristne helgener er vanlige motiver.

Alterskap i middelalderen er i regelen formet som et triptykon.

Stavelot-triptykonet, laget av tre, edelmetaller, intaglio; mål med fløydører åpne: 48,4x66 cm., utført cirka 1156-1158 i Stavelot, Belgia. Midtfeltet inkluderer to bysantinske triptykoner som dateres til sent 1000-tall eller tidlig 1100-tall, det minste er montert over det største. Hver av sidefløyene er smykket med tre runde felt som har motiver.

The Morgan Library & Museum, New York, Bequest of J.P. Morgan.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Middelalderen

Som kristen kunstform er triptykonets tredelte inndeling opprinnelig knyttet til bysantinske ikoner og små alterskap til oppbevaring av relikvier.

Fra og med 1300-tallet ble det tredelte triptykonet utbredt i tyske og nederlandske kirker. Den rektangulære ytre formen ble ofte foretrukket. Likevel er mange triptykoner fra middelalderen og renessansen dekorert med gavler, fialer og profilerte lister.

Et mye benyttet hovedmotiv i midtfeltet er Madonna med barn. Fremstillinger av helgener smykker sidefløyene.

Donne triptykon, olje på plate av eik, utført av Hans Memling cirka 1478. Midtfeltet viser Maria med barn, familien John og Elisabeth Donne og en datter kneler (donator-gave), omgitt av helgenene Barbara og Katarina og engler. Fløydørene viser døperen Johannes (til venstre) og evangelisten Johannes (til høyre). Midtfeltet måler 71x70,3 cm., hver av sidefløyene måler 71x30,5 cm.
National Gallery, London.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Sentrale kunstnere

Blant de mange kunstnerne fra middelalderen og frem til 1600-tallet som har utført triptykoner, finner man blant andre Giotto di Bondone, Giovanni Bellini, Hieronymus Bosch, Hugo van der Goes, Hans Memling og Peter Paul Rubens. Mange ukjente kunstnere har også bidratt med triptykoner.

Triptykon, alterskap, datert til middelalderen, opprinnelig plassering i kirke i Smøla.
/Kulturhistorisk Museum, Oslo.
Lisens: CC BY SA 4.0

Verdslige triptykoner

På 1800-tallet og frem til samtidskunsten har triptykonets tredelte form blitt overført fra en kristen til en ikke-kirkelig sammenheng. Den sidestilte løsningen i et ikke-kirkelig triptykon kan til en viss grad sammenlignes med en litterær trilogi.

En lang rekke kunstnere har siden århundreskiftet 1900 arbeidet med det verdslige triptykonet. Det gjelder eksempelvis Nils Kreuger, Käthe Kollwitz, Max Beckmann og Francis Bacon.

Flere norske malere har tatt triptykonets inndeling i tre sidestilte bilder i bruk. Det gjelder for eksempel Håkon Bleken, Sigurd Winge og Mari Slaattelid.

Vår i Halland, olje på plate av tre, 77x169 cm., malt av Nils Kreuger 1894, ramme også laget av kunstneren.
/Nationalmuseum, Stockholm.
Lisens: Public Domain
Spansk sommer, blandingsteknikk, 275,5x113,5 cm., utført av Håkon Bleken 1975.
Universitetet i Oslo, Digitalt Museum.
Lisens: CC BY NC 4.0
Meibuku Sendai Hagi, tredelt tresnitt, blekk og farger på papir, 36,7x78,8 cm., utført av Utagawa Kunisada mellom 1786 og 1864. Inndelingen av et bilde i tre deler, som monteres sammen, finnes i flere kulturer utenfor Europa.
Harvard Art Museums/Arthur M. Sackler Museum, Philip Hofer Fund for the Purchase of Asian Art.
Lisens: Public Domain

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Nergaard, Trygve (1986). Håkon Bleken. Oslo: Forlaget ARS
  • Øverland, Olava (1995). Våre altertavler. Oslo: Det norske samlaget

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Termer og begreper i bildende kunst

Erik Mørstad
Universitetet i Oslo