trebukker

Trebukker er smale, langovale biller med parallelle kroppssider. De kjennetegnes særlig på de lange, jevntykke, men i blant kraftige antennene, som kan være lenger enn kroppen.

Noen norske arter er store (40 mm) mens andre er langt mindre (5 mm). I tropene finnes mye større trebukkarter, mange med vakre farger.

Larvene er hvite, brede og flate, med små bein og en tydelig, mørk hodekapsel og kraftige kjever.

Omtrent alle trebukklarver lever i trær, der de gnager ganger enten mellom bark og ved, eller inne i selve veden. Noen svært få arter kan angripe levende trær, men de aller fleste er avhengig av at treet eller grenene som larvene lever i, alt er døde.

Larvene kan bruke flere år, kanskje tiår, på utviklingen, avhengig av hvor mye næring det er i veden. De forpupper seg i veden eller nede i jorda.

De voksne trebukkene lever normalt mye kortere enn larvene. Noen arter spiser lite eller ingenting som voksne, men de fleste henter næring (pollen og nektar) i blomster, og kan sees der, eller sittende på tømmerlunner eller andre nydøde trær.

Trebukker er viktige nedbrytere av dødt trevirke av mange slag, og hjelper til å resirkulere slike døde trær tilbake til fruktbar skogsjord.

Larvenes gnaging deler opp trevirket i mindre biter, slik at sopp og bakterier får en større overflate å virke på, og nedbrytningen går raskere.

Som voksne biller er mange trebukker blomsterbesøkere og selv om de er mye mindre effektive enn bier og humler, bidrar de likevel til å pollinere blomster.

Fordi trebukker kan gnage ganger som svekker eller ødelegger treverk, først og fremst fersk tømmer, regnes et fåtall arter som skadegjørere. I trehus kan husbukk utgjøre et problem, men arten finnes bare noen steder på Sørlandet og i noen indre fjordstrøk vestpå. Den skiller seg ut ved at larvene også kan utvikle seg i bearbeidet, eldre treverk og dermed kan gjøre betydelig skade i trekonstruksjoner. Larver av furubukk gnager sylindriske ganger i både gran og furu som gir tekniske skader på tømmer, men er et lite problem i dag.

Andre arter kan komme inn i huset med fyringsved, som blåbukk (bartreved) eller løvtrebarkbukk (løvtreved). Disse voksne billene som klekker fra peisveden, gjør ingen skade i huset, fordi larvene bare kan utvikle seg i ferskt trevirke der barken sitter på.

Fordi trebukker er avhengig av dødt trevirke som levested for larvene, og dagens norske skog har betydelig færre døde trær og mindre av mange typer dødt trevirke enn urskogen, er mange trebukkarter truet. I dag står 32 arter på rødlisten (Rødlisten 2015), altså en tredjedel av de 93 artene som er vurdert, og fem av disse regnes å være borte fra norske skoger for godt (regionalt utdødd, RE).

• biller
• død ved
• læger

• Ehnström, B. & Holmer, M. 2007. Nationalnyckeln till Sveriges Flora och Fauna, Skalbaggar, Långhorningar. Coleoptera: Cerambycidae. – ArtDatabanken (Swedish Threatened Species Unit).
• Henriksen, S. & Hilmo, O., red. 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge.