Tekstlingvistikk er den den delen av språkvitenskapen som studerer oppbyggingen av enheter som er større enn en setning, både i talt og skrevet språk. Tekstlingvistikk er på noen områder overlappende med diskursanalyse og pragmatikk.
Tekstlingvistikken studerer for eksempel koherens i en tekst, altså hvordan de ulike språkenhetene henger sammen, for eksempel setninger eller setningsdeler. I forrige setning markerer ordet altså hvordan man skal forstå den siste delen av setningen som noe som forklarer den første delen nærmere. Bruk av pronomen som samsvarer på tvers av setninger er såkalt grammatisk kohesjon (Kari studerer spansk og Pablo hjelper henne), mens å bruke ord som passer sammen (Bussen kjørte av veien, men sjåføren ble ikke skadet) er såkalt leksikalsk kohesjon.
Tekstlingvistikk bygger på forestillingen om at vanlige språkbrukere har tekstkompetanse, det vil si evnen til å avgjøre på intuitivt grunnlag om en sekvens av setninger er et meningsfylt hele (en tekst) eller bare en tilfeldig sammenstilling. Når et meningsinnhold skal formidles, kan det struktureres på forskjellige måter alt etter kommunikasjonssituasjonen (formål, kultur, mottagere og så videre), og tekstlingvistikken vil finne frem til prinsippene for denne tekstformingen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.