Tabloid er både et historisk avisformat og en journalistisk sjanger. I dag blir tabloid-begrepet først og fremst brukt for å beskrive medieinnhold av en sensasjonell og underholdende type.
tabloid
Sjefredaktør Gunnar Flikke med gamle og nye Adresseavisen 15. september 2006, dagen før Adresseavisen la om til tabloidformat. Den siste fullformatavisen til venstre, tabloid til høyre.
Tabloidavisen – historien om et format i vekst
I størrelse er en tabloid papiravis halvparten av en papiravis i storformat. I Norge har det tradisjonelle tabloidformatet for papiraviser som regel vært 28 × 40 cm. I andre land brukes formater som ligger enda nærmere A3-formatet.
Den første tabloidavisen var den britiske Daily Mirror fra 1903. Ved hjelp av en ny teknikk for reproduksjon av fotografier ble avisen raskt en stor suksess. I 1909 kom konkurrenten Daily Sketch, og i 1919 kom den første tabloidavisen i USA, Daily News. De skandinaviske hovedstedene har hver to store tabloidaviser som kjemper om løssalgsmarkedet, i Stockholm Expressen og Aftonbladet, i København B.T. og Ekstra Bladet. I Norge gikk Verdens Gang (VG) over til tabloidformat i 1963, Dagbladet fulgte etter i 1983.
Fra 1970-årene og fremover gikk stadig flere norske abonnementsaviser over til tabloidformat, og fra 2007 kom alle dagsavisene på papir ut i tabloidformat uavhengig av sjanger. Aftenposten gikk over til formatet i 2005. Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen la om til tabloid i 2006. På 2000-tallet var papiraviser i fullformat blitt sjeldne i hele Europa, da også store kvalitetsaviser som britiske The Times og The Independent og svenske Dagens Nyheter gikk over til tabloid, mens noen få aviser landet på mellomløsningen berlinerformatet.
Tabloid journalistikk
Historisk var en tabloidavis synonymt med en papiravis med stoff i konsentrert, lettfattelig form, ofte med store bilder og sensasjonsoverskrifter. Dette samsvaret mellom format og innhold gjaldt særlig i Storbritannia og i Skandinavia, der de fremste løssalgsavisene tidlig utkom i tabloidformat.
Formatet ga navnet til en type journalistikk som prioriterer det sensasjonelle og lettbente fremfor det nyanserte og grundige. Etter hvert ble tabloid-betegnelsen gjeldende for slik sladder- eller skandalepresse (på engelsk ‘yellow journalism’) uavhengig av formatet nyhetene publiseres i. Med fokus på det skandaløse og private kritiseres den den tabloide sjangeren ofte for å stå i opposisjon til det journalistiske samfunnsoppdraget. Det sensasjonelle og overraskende vil ofte være tabloidjournalistikkens viktigste nyhetskriterier, og sakene fokuserer gjerne på kjendiser og underholdningsverdenen, og mer eller mindre bekreftede historier som sirkulerer der.
Tabloidpressen og retten til privatliv
Det finnes en rekke internasjonale eksempler på kjente mennesker som har saksøkt tabloide medier for ærekrenkelse. I Storbritannia har det britiske kongehusets forhold til tabloidpressen vært spesielt anspent etter prinsesse Dianas død i 1997, da paparazzi-fotografer ble beskyldt for å ha forfulgt prinsessens bil i Paris, rett før hun havnet i en dødelig ulykke. I 2019 gikk Dianas sønn, prins Harry, til sak mot den britiske tabloidpressen for ulovlig informasjonsinnhenting. Saken endte i 2024 med at The Mirror Groups Newspapers ble dømt for å ulovlig ha samlet inn informasjon om prins Harry og hans kone hertuginne Meghan.
Også i Norge er tabloidpressen blitt stilt for retten. Et eksempel er da musiker Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther saksøkte ukebladet Se og Hør i 2005 etter at magasinet tok bilder av vielsen deres mot parets vilje. Paret vant saken i tingretten og lagmannsretten, men tapte deretter i høyesterett og til slutt i en egen sak mot den norske stat i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2014. Saken førte til en rekke diskusjoner om grenseoppgang mellom samfunnets informasjonsbehov og medienes ytringsfrihet på den ene siden, og retten til privatliv på den andre.
Tabloid journalistikk på digitale flater
Med sosiale mediers inntog i offentligheten har den tabloide journalistikken de senere årene fått nytt spillerom. Ikke minst på nettbaserte plattformer som søker å treffe unge forbrukere med kjendisnyheter og underholdning.
Les mer i Store norske leksikon
- avis
- journalistiske sjangre
- norsk presses historie
- paparazzi
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.