svartstrupe

Svartstrupen ligner på en vanlig buskskvett, men begge kjønn har mørkere hode og overside. Hannen har svart strupe og svart hode, og rygg og hale med gråhvit overgump.

Svartstrupen lever av insekter.

Svartstrupen legger reir på bakken. Den legger fem-seks egg som ruges i to uker. Ungene er i reiret i ca. to uker.

Svartstrupen er utbredt i Mellom- og Sør-Europa, og i Afrika og Asia. I Norge økte antall observasjoner i 1970-årene, og i 1974 hekket svartstrupen for første gang i Norge på Sotra i Vestland.

Fra 1975 hekket arten flere ganger på Vestlandet, fra Rogaland i sør til Møre og Romsdal i nord. I 1977 ble det funnet 11 hekkende par i Rogaland. I Møre og Romsdal ble det på det meste funnet 20-30 par på 1970-tallet.

I både 1977 og 1978 ble svartstrupe observert ved Hundorp jernbanestasjon i Innlandet, og arten hekket trolig der. Funnet i Innlandet er det eneste kjent hekkeforsøket i innlandet av denne arten, som ellers forekommer nesten utelukkende langs kysten av Vestlandet.

Den norske bestanden av svartstrupe har i ettertid aldri vært så stor som den var på 1970-tallet. I årene fram til 1980 var det trolig 50-100 par årlig på Vestlandet. Arten var borte gjennom 1980-tallet fram til 1989, da en rekke milde vintrer gjorde det mulig for arten å etablere seg på nytt. Arten er svært omfintlig for kalde og snørike vintre.

Arten er hele året knyttet til åpne kystheier med røsslyng, einer og krattvegetasjon. I følge Norsk Ornitologisk Forening talte den norske bestanden i perioden 2008-2010 bare 7-14 par. På grunn av tilbakegangen og den lave bestanden står arten oppført som "sterkt truet" på den norske rødlisten over truede arter.

Fugler fra hekkeområder øst for Europa – som er mørkere på ryggsiden og hvitere under enn de europeiske hekkefuglene – er observert tilfeldig noe over 30 ganger i Norge.

Svartstrupen er trekkfugl som overvintrer i Sør-Europa.

• fluesnapperfamilien
• fugler i Norge

• BirdID: Faktaside om svartstrupe