Bleikstarr
Blekstarr, eller bleikstarr, er et typisk medlem av starrfamilien, og tilhører også de "ekte starrene" i starrslekta, Carex. Her sees et strå med hannaks øverst og to modne hunnaks nederst.
Av /Artsdatabanken.
Lisens: CC BY 3.0
Stjernestarr
Stjernestarr har, som navnet indikerer, en karakteristisk form på aksene sine, slik at stråene blir seende ut som små stjerneskudd.
Av /Artsdatabanken.
Lisens: CC BY 4.0

Starrslekta er en planteslekt som hører til starrfamilien. Starr er gressaktige planter som ofte fungerer som stabilisatorer i terrenget. I Norge utgjør starr et viktig innslag, særlig i fjellet. Selv om artene ligner hverandre. er det et stort mangfold av arter og slekta omfatter rundt 2000 arter, utbredt over hele verden. I Norge finnes rundt 100 arter, og den er dermed en av de største planteslektene her til lands.

Faktaboks

Også kjent som
storr
Beskrevet av
Carl von Linné

Beskrivelse

Starr er gressaktige planter med smale, trådformede eller renneformede blad og trekantet, fylt strå uten ledd.

Blomstene er enkjønnet og sitter i aks. De fleste artene er sambu, og har enten hann- og hunnblomster i samme aks, eller i hver sine aks, og i sistnevnte tilfelle sitter hannaksene alltid ovenfor hunnaksene. Noen få arter er særbu, og har hann- og hunnblomstene på hver sin plante. Artene har lett for å danne hybrider.

Utbredelse

Starrslekta inneholder nærmere 2000 arter som er utbredt over hele verden. De fleste artene finnes i den nordlige tempererte sone og i Arktis helt opp til nord for 80° nordlig breddegrad. I Norge utgjør starr et viktig innslag, særlig i fjellet.

Økologi

Artene har ulik økologi, og finnes på de fleste typer jordsmonn. Felles for mange av artene er at de fungerer som stabilisatorer i terrenget, ettersom stenglene på plantene kan bli meget lange både over og under bakken. Dermed fungerer de som et slags flettverk, som holder på vann og jordmasser og slik kan bidra til å hindre flom og erosjon.

Noen arter plantes som prydgress i tilknytning til hagedammer, blant annet bunkestarr, dronningstarr og gulstarr.

Slektskap og formgrupper

Artene i slekta kan være veldig like i sin ytre form (morfologisk), og er derfor vanskelige å skille fra hverandre. Etter hvert som DNA-analyser har blitt vanligere, har det siden 2000-tallet blitt gjort en del molekylære undersøkelser av slektskap mellom artene, som i sin tur har endret taksonomien og systematikken i starrslekta betraktelig. Likevel er det fortsatt mye som er uklart, og det er derfor vanlig å presentere artene i ulike formgrupper basert på utseende, selv om disse formgruppene altså ikke nødvendigvis samsvarer med evolusjonære linjer.

Disse studiene har også vist at mange av artene og slektene i starrfamilien er relativt nylig utviklet, og at flere arter derfor lett kan krysse seg med hverandre og skape hybrider. Med over 100 arter og 70 hybrider er dette Norges største blomsterplanteslekt utenom løvetann og svever.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar
Klasse Monocots enfrøbladete planter
Orden Poales grasordenen
Familie Cyperaceae halvgrasfamilien, starrfamilien, halvgressfamilien, storrfamilien
Slekt Carex storrslekta, starrslekta

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Artsdatabanken-ID
99606
GBIF-ID
2721893

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg