spekulasi

Det finnes mange varianter av oppskrifter på spekulasi, men ingrediensene er ikke mange. Deigen lages gjerne av smør, melk, sukker, hvetemel og hjortetakksalt (hornsalt). Deigen kjevles og stikkes ut med pepperkakeformer, og steikes i ovnen. Spekulasi skal ikke bli brune, men være sprø utenpå og myke inni. Kakene er meget holdbare, i likhet med andre tørre bakverk. Noen inneholder flere typer krydder, men kjennetegnet er at de er nøytrale på smak. Kakene er gjerne dekorert med konditorfarge.

Spekulasi kommer antagelig fra Tyskland eller Nederland. De kom tidlig til Bergen der bakerne bakte dem i store mengder. Dette kan være årsaken til at de ofte omtales som bergenske kakemenn. Holdbarheten gjorde at de ble solgt langt utenfor byens grenser. Jektene som fraktet tørrfisk fra Nord-Norge til Bergen, kunne ha spekulasi med på returen nordover. Siktet hvetemel er en forutsetning for å lage hvite kakefigurer, og dette melet var lenge lite tilgjengelig i Norge. Mel av bygg og havre var mest utbredt i husholdningene, og disse kornslagene er mørkere på farge og lar seg ikke heve på samme måte som hvetesortene. Hvete er mer krevende å dyrke i det norske klimaet, og ble importert fra 1800-tallet. Utover 1900-tallet ble hvetemel mer utbredt i de norske husholdningene, men det ble lenge ansett som prestisje og bake av det hvite hvetemelet. Spekulatius (tysk), speculaas eller speculatie (nederlandsk) og spéculoos (fransk) er navn på lignende kaker fra Tyskland, Nederland og Frankrike. Disse kakene er mørkere da det gjerne brukes brunt sukker i deigen, og eventuelt sirup. De har også mer kryddersmak da de ofte er krydret med kanel, ingefær, nellik, kardemomme og/eller hvit pepper.

• julekaker
• pepperkaker