Afrikansk civett
Afrikasivett kan leve i mange naturtyper og i kulturlandskap. Den er et rovpattedyr, men spiser mest frukt.

Snikekatter er en familie av rovpattedyr. Det finnes 33 arter med naturlig utbredelse i Afrika og Asia. De fleste av artene bor oppe i trær og er mest aktive om natten. De er derfor vanskelige å studere og man vet ikke så mye om hvordan de lever.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Viverridae

En spesiell type kaffe kalt kopi luwak lages av kaffebær som har vært gjennom fordøyelsessystemet til vanlig palmesivett, en type snikekatt.

Beskrivelse

Palmesivett i et tre i India.

.

Snikekattene minner om katter, men har lengre kropp, kortere bein og kraftigere hale. Noen av dem ligner på mårdyr. Kroppslengden varierer mellom 30 og 100 centimeter, de fleste er 40–60 centimeter lange. Vekten hos voksne dyr er fra under 1 til omtrent 20 kilo. Vanlig genett veier 1–3 kilo. De største artene er afrikasivett og binturong, de minste er to arter av afrikanske oyaner.

De fleste artene har små hoder med spiss snute, store øyne, og ører som står opp. Pelsen kan være ensfarget eller ha mønster, gjerne lys pels med mørke prikker eller flekker. Halen har ofte mørke ringer.

Snikekattene har kjertler rundt analåpningen som utskiller et sekret som kalles civet. Dette lukter sterkt og ble tidligere benyttet som en ingrediens i parfyme, for eksempel den legendariske Chanel N°5. I våre dager fremstilles stoffet kunstig.

Levevis

Malaysivett (Viverra tangalunga) som leter etter noe å spise om natten.
.
Lisens: CC BY 2.0

Snikekatter finnes i mange ulike naturtyper fra tørre åpne områder til fuktig skog. Mange av artene tilbringer mesteparten av tiden oppe i trærne. Noen av artene, som vanlig genett, har lært seg å leve i områder med jordbruk og i urbane strøk. Snikekatter trenger tilgang til vann, og otersivetten lever delvis i vann (er semi-akvatisk).

De fleste snikekatter er nattaktive jegere. De lever av små pattedyr, fugler, egg, reptiler, amfibier, fisk, skalldyr og insekter. Noen arter, som afrikasivetten, spiser også frukt og røtter.

Siden snikekattene generelt er vanskelige å observere, er kunnskapen om leveviset deres mangelfull.

Utbredelse og systematikk

Genetter ligner små katter med korte bein og kraftig hale. Denne arten, Genetta maculata, finnes i store deler av Afrika sør for Sahara.
.
Lisens: CC BY 4.0

De 33 artene av snikekatter er fordelt på 14 slekter. Den største gruppen med 14 arter er genetter som tilhører slekten Genetta. Alle genetter finnes i Afrika. Gruppen sivetter (civetter) består derimot av arter fra flere slekter, det gjør også gruppen palmesivetter (tidligere kalt palmemårer). Alle palmesivetter finnes i Asia. Den afrikanske sivetten (Civettictis civetta) tilhører en egen slekt. Det samme gjør binturongen (Arctictis binturong) og otersivetten (Cynogale bennettii). De to artene av oyaner tilhører slekten Poiana og finnes i Vest- og Sentral-Afrika.

Snikekatten med det største utbredelsesområdet er vanlig genett. Den finnes i både i Nord-Afrika, i to store soner sør for Sahara og i Midtøsten. Arten fantes tidligere naturlig i Europa og er satt ut i Portugal og Spania. Den har begynt å spre seg nordover til Sentral-Europa.

Truede arter

Binturong er en av de største snikekattene. Den lever i Sørøst-Asia der den synkende bestanden trues av avskoging.
.
Lisens: CC BY 2.0

Snikekatter som lever i skog er utsatt for habitatødeleggelse når skogene hugges. Mange av artene har fortsatt livskraftige bestander, men de aller fleste er i nedgang, og tolv arter regnes som truet av Verdens naturvernunion (IUCN). De artene som kan tilpasse seg flere ulike naturtyper (generalister) klarer seg best. Mange snikekatter drepes av mennesker for å spises (bushmeat), eller siden de betraktes som skadedyr fordi de tar små husdyr. De er også utsatt for påkjørsler. Noen av artene omsettes som kjæledyr.

Sivetkaffe

Kopi luwak
Kopi luwak er en type kaffe som bare kan lages av kaffebønner som har vært gjennom fordøyelsessystemet til en type snikekatt kalt palmesivett.
Kopi luwak
Av /Shutterstock.

Kopi luwak er kaffe laget av kaffebær som har vært gjennom fordøyelsessystemet til vanlig palmesivett (Paradoxurus hermaphroditus). Arten som lever i Sørøst-Asia har enzymer i tarmen som angivelig skal gi kaffen en rikere aroma. Kaffen er svært dyr, noe som har ført til industriell produksjon av sivetkaffe, særlig i Indonesia. Palmesivettene holdes da i bur og tvangsfôres med kaffebær, noe som medfører dårlig dyrevelferd.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Viverridae
GBIF-ID
5312

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg