Et sakrament er en hellig handling, eller et nådemiddel. I tidlig kristendom betydde sakrament alle handlinger, riter og gjenstander som ble brukt i gudstjenesten. Fra høymiddelalderen ble sakrament bare brukt om rituelle handlinger som formidler guddommelig nåde gjennom et ytre middel.
sakrament
Biskop Gunnar Stålsett døper prinsesse Ingrid Alexandra som holdes av kong Harald under dåpsseremonien i Slottskapellet 17. april 2004
I den katolske kirke regnes konfirmasjonen som et sakrament. Den norske betegnelsen for katolsk konfirmasjon er ferming.
Av
Sebastien Desarmaux / Godong/DPA/NTB Scanpix.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Sakramenter i ulike trosretninger
Den katolske og den ortodokse kirke har sju sakramenter:
- dåp
- ferming (konfirmasjon, i den ortodokse kirke krismering)
- nattverd
- bot
- sykesalving
- ordinasjon
- ekteskap
De evangeliske og protestantiske kirkesamfunnene, Den norske kirke inkludert, har to sakramenter. De hevder at bare dåp og nattverd kan kalles sakramenter fordi bare disse to har et tydelig ytre middel – vann i dåpen, brød og vin i nattverden – og samtidig en tydelig innsettelse fra Jesus selv.
Den katolske, ortodokse, anglikanske og lutherske kirke lærer at sakramentene alltid har en objektiv virkning, forutsatt at ikke menneskene ved vantro eller manglende anger over sine synder hindrer virkningen. Den reformerte kirke lærer at sakramenter er tegn og bekjennelseshandlinger der menneskene avlegger vitnesbyrd om sin tro.
I analogi med det kristne begrepet kan sakrament også brukes om lignende fenomener i andre religioner. I hinduismen er for eksempel mat som er brakt til tempelet som offergave og velsignet av guddommen, et sakrament når den spises av den troende.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.