Nikolaisme var i middelalderen en anklage mot geistlige som ikke respekterte det kirkelige forbudet mot ekteskap og seksuelt samliv. Geistlige som var anklaget for nikolaisme, ble kalt nikolaitter. Begrepet stammer fra Nikolaus, en biskop som i følge de tidlige kirkefedrene ledet en gnostisk sekt.
Faktaboks
- Også kjent som
-
nicolaisme
Fra karolingertiden tolererte kirken at geistlige giftet seg eller hadde seksuelt samliv, men fra pave Leo 9 (1049–1054) av ble praksisen kraftig fordømt og oppfattet som kjetteri. Under den gregorianske reformen ble nikolaismen aktivt bekjempet på lik linje med simoni siden avkommene kunne arve kirkelige embeter.
Bekjempelse av nikolaisme og særlig presteekteskap har variert regionalt. Presteekteskap ser ut til å ha vært ganske utbredt i Europa på 900- og 1000-tallet. Toleransen var større på de britiske øyene og i Normandie, men ble hardt slått ned i Italia.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.