nasa

Rundt 80 prosent av nasaenes hjemland ligger høyere enn 2000 meter over havet på begge sider av den midtre av de tre andinske fjellkjedene (Cordillera Central) som løper gjennom Colombia. Klimaet er temperert og rikt på nedbør. En tredel av området ligger over 3000 meter og har myrlendt høyfjellsvegetasjon (páramo). Dype elvedaler skjærer seg gjennom landskapet og byr på flere økologiske soner over korte avstander, med gode forutsetninger for fehold øverst, maisdyrking i en mellomsone og tropiske vekster nederst. Nasaenes land er fruktbart, men også bratt og vanskelig tilgjengelig. I Colombia er det kjent som Tierradentro (spansk for «langt inn i landet»), en tilfluktssone i liene over de brede elvedalene som nå domineres av colombianske storbyer som Popayán og Cali.

Liksom flere andre folkegrupper (guanaca, guambino) i colombiansk Andes har nasa tusenårige tradisjoner som jordbrukere. Det er spor etter fast bosetning og dyrking av mais, bønner, quinoa, maniok og poteter fra år 3300 fvt. Fra 2000 år tilbake er det spor etter intensivt jordbruk, megalittgraver og metallarbeider, samt underjordiske gravrom (hypogeer) som i 1995 kom på UNESCOs verdensarvliste.

I denne delen av Andes oppsto det aldri større politiske enheter enn løse stammeallianser som bare av og til maktet å samarbeide mot inntrengere. Det tok de spanske erobrerne omtrent 150 år (1538–1656) å pasifisere Tierradentro. Rundt år 1700 lyktes kolonimyndighetene å inngå avtaler med nasalederen Juán Tama. Nasaene godtok spanskekongens overhøyhet i bytte mot å få permanent råderett over egen jord i form av rundt 20 reservater (spansk: resguardos). Reservatene fikk indre selvstyre i form av en årlig valgt rådsforsamling (cabildo) som regulerte skikk og bruk omkring jordfordeling og rettspleie.

Detaljene i overenskomstene ble fastsatt i form av skjøter (títulos) som i dag oppfattes som opprinnelsen til reservatene. Gjennom dialog og avtaler med den koloniale overmakten maktet nasaene dermed å etablere en tradisjon med kulturell og politisk uavhengighet. Samtidig er denne uavhengigheten tett sammenvevd med colombiansk lovgivning.

Med de søramerikanske kolonienes frigjøring fra Spania og fremveksten av Colombia som en nasjonalstat utover på 1800-tallet, ble balansen mellom urfolk «inne i landet» og de spansktalende i byene brutt. For å få støtte i krigen mot Spania lovet frigjøringshelten Simón Bolívar nasaene at de skulle få tilbake jord. I stedet ble det jordeiere fra Cali som fikk den nye statens støtte. Nasaer og andre urfolk i Colombia endte opp som leilendinger eller landarbeidere.

I 1914 innledet nasa-lederen Quintín Lame (1880–1967) væpnet kamp mot Colombias myndigheter for å vinne tilbake tapt jord. Lame var leilending, hadde erfaring fra hæren og fra arbeid med kolonitidens eiendomstitler i Colombias riksarkiv. Foruten rett til jord omfattet programmet hans også styrking av selvstyreorganene (cabildoene). Militært tapte Lame, men visjonen om utvikling som et eget folk har vunnet fram.

Etter Lames død i 1967 dannet representanter fra nasa og andre urfolk i regionen organisasjonen CRIC som i sin tur var med på å etablere Colombias nasjonale urfolksorganisasjon ONIC. Med juridiske og politiske virkemidler har nasa gjenvunnet 544 000 hektar jord siden 1970. Flere nye reservater er opprettet. Arbeidet med jordrettigheter har imidlertid også hatt sine kostnader i et land preget av stadige borgerkriger. I 1991 ble 24 nasaer massakrert av paramilitære styrker på godset El Nilo.

Kjernefamilien er grunnenheten i samfunnet. Alle hushold dyrker poteter, hamp til tauverk og noe kaffe. Andre matvarer og bomull skaffes fra lokale markeder eller gjennom bytterelasjoner med andre hushold i eller utenfor reservatet. Nasahåndverk som leirgods, vevnader og kurvfletting går for å være solid og vakkert. Jorda tilhører reservatet, men dyrkes individuelt og med de familiene man har bytterelasjoner med. Parsellene til selvstyreorganet (cabildoet) og kirken dyrkes gjennom dugnader. I tillegg holder husholdene gris, kalkun, høns og storfe.

Alle hushold må delta i cabildoet og gjøre tjeneste som embetsmann minst én gang i livet. Cabildoet omfordeler jord når nye hushold kommer til og utgjør bindeleddet til colombianske myndigheter. Ved siden av uenigheter om jordgrenser har reservatene vært i hyppig konflikt med myndighetene om intern rettspleie. Med henvisning til ILOs urfolkskonvensjon har Colombias høyesterett godtatt pisking som straffemetode da den skjer kontrollert og er en del av det kollektive liv.

Voksne barn danner nye hushold etter å ha bodd ett år sammen på prøve (amaño) hos guttens foreldre. Generelt tar mannen seg av jordbruksarbeid mens kvinner er ansvarlig for matlaging, barnestell og veving. Så godt som alle nasaer gifter seg innenfor sitt eget reservat med henvisning til at Juán Tama bestemte dette da reservatene ble grunnlagt.

De fleste nasaer har minst to til tre års skolegang. De fleste cabildoene er tilknyttet regionale urfolksorganisasjoner som i sin tur har utviklet programmer for morsmålsundervisning og kulturelt tilpassede læreplaner i samarbeid med myndighetene og private hjelpeorganisasjoner (NGOer).

Nasaenes områder består av rundt 20 kommuner hvor en kirke og et marked vanligvis utgjør et sentrum i en landsby i spansk kolonistil. De fleste bor imidlertid i spredte hushold, bygd i adobe eller murblokker med tak av bølgeblikk. Innvielsen av nye hus er den viktigste religiøse og sosiale begivenhet ved siden av de kristne prosesjonene som markerer jul og påske.

De fleste nasaer er katolikker, en mindre andel er evangelikale kristne, men tradisjonelle religiøse forestillinger og praksiser spiller en stor rolle. I mytologien innehar vannene oppe på fjellviddene en viktig rolle som arnesteder for naturens grunnleggende krefter og forfedrenes ånder. Lyn, torden og regn binder himmel og jord sammen. Herfra kom Juán Tama, «sønn av tordenen og stjernene», og etter sin død vendte han tilbake. Hvert reservat fester denne opprinnelseshistorien til et bestemt vassdrag. Kreftene som regjerer her må håndteres av sjamaner. Sjamanene leder seremonier og veileder cabildostyret i spørsmål om riktige avgjørelser for kollektivet. De er også veiledere for det enkelte hushold i spørsmål om helse og strategiske valg i livet.

Språket paes eller nasa anses av de fleste som et språkisolat, men mange mener at det kan plasseres i språkfamilien chibcha. Selv kaller nasa sitt språk nasa yuwe. I colombiansk-spansk dagligtale er det kjent som páez eller paizano. Páez, som på nasa betyr «høyre bredd» (det vil si av Cauca-elva), er også det gamle navnet på folket.

Omtrent 100 000 nasaer benytter nasa i dagligtalen. De aller fleste nasaer er tospråklige med nasa og spansk. Mange snakker også bare spansk.

• amerikanske urfolk
• søramerikanske urfolk
• Colombias befolkning
• Colombias historie
• Colombia