musikkorps – Store norske leksikon

Et janitsjarorkester er sammensatt av blåse- og slagverksinstrumenter, men i motsetning til brassband har de ikke noen standardisert besetning. Bildet viser Kampen Janitsjarorkester i forbindelse med orkesterets 75-årsjubileum i 2004.

Kampen Janitsjarorkester

Av Morten Holm /Scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Musikkorps er en betegnelse på større musikkgrupper eller orkestre, normalt bestående av blåsere og slagverk. Det er vanlig å skille mellom to hovedtyper av musikkorps i Norge: brassband, som har ren messingbesetning pluss slagverk, og janitsjarkorps, som foruten messinginstrumenter og slagverk også har treblåsere.

Faktaboks

Uttale: musikkorps

Fanfarekorps er en tredje variant som består av messinginstrumenter, saksofoner og slagverk. Fanfarekorpsene har sitt utspring i Nederland, og er en lite brukt ensembletype i Norge.

Opprinnelse

Før janitsjarkorps ble etablert som en selvstendig ensembletype, spilte blåserne i klassiske orkestre.

Mozart regnes som en pionér innen orkestrering av blåseinstrumenter, ved å ta høyde for hvert instruments unike karakter og tonefarge. Mot slutten av 1700-tallet ble pikkolofløyte og kontrafagott standardinstrumenter i orkestrene, og trombone- og hornseksjonene utvidet seg. Spesielt Beethoven, Wagner og Berlioz utnyttet blåsegruppene på en måte som har påvirket utviklingen av det moderne janitsjarorkesteret.

Neste steg i utviklingen kommer fra komposisjoner av blant annet Strauss, Debussy og Stravinskij. Disse komponistene fokuserte på blåserne som en egen gruppe, og kunne skrive både segmenter og hele verk uten strykere. Det første viktige verket for janitsjarorkester regnes for å være First Suite for Band in E-flat av Gustav Holst. Det moderne janitsjarorkesteret var nå etablert.

Parallelt med blåsernes utspring fra de klassiske orkestrene, ble det i Amerika utviklet en tradisjon for militærband, med et marsjerende blåseensemble knyttet mot hæren. Det moderne janitsjarorkesteret kan sees på som en blanding mellom disse ensembletypene, med variert repertoar og besetning.

Musikkorps i Norge

Bispehaugen skoles musikkorps fra Trondheim på turne i Oslo i 1975. Bispehaugen var ett av de første korpsene i Norge som tok i bruk show, drill, sang og dans på sine konserter, og korpset høstet stor oppmerksomhet når det representerte Norge i utlandet, blant annet på verdensutstillingen i Japan. Her korpsets trombonerekke under paraden i Oslo.

Bispegården skoles musikkorps

Av Henrik Laurvik/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Skolekorps

I Norge oppstod de første amatørkorpsene for voksne i 1850-/1860-årene. Musikkhandler William Farre stiftet landets første skolemusikkorps for gutter i 1901. Landsforbundet NMF (Norges Musikkorps Forbund) ble stiftet i 1918, og i 1956 vedtok forbundet på landsmøtet at jenter hadde adgang til medlemskap i korpsene.

Norge har en sterk skolekorpstradisjon, der korpsene ofte er knyttet til skolen de rekrutterer fra. Korpsene er i tett samarbeid med skolene, og ofte er korpsøvelsene i skolenes lokaler. Et skolekorps har gjerne både enkeltundervisning på ulike instrumenter, i tillegg til samspilløvelser for hele korpset. Enkeltundervisningen for nybegynnere utføres ofte i skole- eller aktivitetsskoletiden, og noen skoler har til og med klasseromsundervisning på korpsinstrumenter i samarbeid med kulturskolen og/eller skolekorpset.

Ifølge Norges Musikkorps Forbunds medlemsstatistikk har vi rundt 60 000 korpsmusikanter i Norge, som i forhold til folketallet tilsvarer flere aktive korpsmusikere enn noe annet land. I løpet av en vanlig korpssesong avholdes det flere konkurranser, festivaler, leirer, konserter og sammenkomster på både lokalt og nasjonalt nivå.

I forbindelse med Norges Musikkorps Forbunds 100-årsjubileum ga Kulturdepartementet 2018 status som «Musikkorpsenes år».

Militærkorps

I likhet med Amerika, finnes det militærorkestre også i Norge. Forsvarets musikk består av fem profesjonelle militærkorps, med spredt geografisk tilhørighet.

Forsvarets stabsmusikkorps er landets største militærkorps, og holder til i Oslo. Kongelige norske marines musikkorps er i Horten, med over 200 års historie. Luftforsvarets musikkorps har tilholdssted i Trondheim, Sjøforsvaret har base i Bergen, og Hærens musikkorps er i Harstad.

Hans Majestet Kongens Gardes 3. kompani og Heimevernets musikkorps hører også til forsvaret, men er i en del av Forsvarets musikk.

Forsvarets musikk skal belyse kvaliteter og verdier som er vesentlige i Norge: Rettigheter, likeverd, demokrati, ytringsfrihet, barn og natur.

Det finnes også etatskorps som ikke er profesjonelle, som for eksempel jernbanemusikkorps og politiorkestre, som tradisjonelt sett rekrutterte musikanter fra etatene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Norges Musikkorps Forbund

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Korps og korpsmusikk

Ingebjørg Vilhelmsen