maskeblomstfamilien

Dette er en liten stamme med fem slekter og om lag 50 arter i Sør-Amerika.

Dette er gruppa som samler artene med klassiske «maskeblomster». Hos enkelte slekter, som torskemunnslekta, og arter som murtorskemunn og småtorskemunn, er det også en nektarspore, men denne mangler i løvemunnslekta. Til gruppa regnes 28 slekter.

Denne stammen omfatter de to slektene vasshårslekta og hesterumpeslekta som begge tidligere var regna som egne familier. Alle artene er vannplanter med små, unnselige blomster. Vasshårslekta har om lag 17 arter, seks er funnet i Norge. Begge hesterumpeslektas to arter er funnet i Norge.

Dette er hovedsakelig nordamerikanske slekter, med noen få unntak i Øst-Asia. Enkelte arter i Collinsia, skjoldblomslekta (Chelone) og rørblomstslekta (Penstemon) brukes som prydplanter. Deres blomster har leppe, men kun enkelte slekter har maske.

Digitalideae er utbredt i Europa, Asia og Nord-Afrika og består av slektene revebjelleslekta og Erinus, samlet sett rundt 30 arter. Kun revebjelle er opprinnelig i Norge.

Dette er den tidligere kuleblomstfamilien med tre slekter og om lag 50 arter, ingen opprinnelige i Norge.

Gratioleae er en stor og utbredt stamme som består av alt fra vannplanter til kjøttetende planter og tørkeresistente ørkenplanter. Stammen består hovedsakelig av urter, men også noen busker og mindre trær. Det er ingen arter i Norge, men arter i slekta Bacopa brukes mye som akvarieplanter (se Bacopa monnieri).

Artene som tidligere utgjorde kjempefamilien omfatter mest urter med rosettstilte, buenervede blad og små, regelmessige blomster med fire begerblad, fire kronblad, fire pollenbærere og én griffel. Frukten er en kapsel som åpnes ved et lokk. Totalt er det om lag 250 arter i tre slekter, utbredt over hele Jorda. Det er to slekter i Norge, kjempeslekta med fire arter og tjerngresslekta med én norsk art. Den siste slekta er Aragoa med én art på fjellplatåer i Sør-Amerika.

Denne gruppa finnes kun i Mellom-Amerika og består av to arter med til sammen litt over 50 arter. Disse plantene har klokke- eller rørforma blomster med sterke farger.

Dette er en liten gruppe med to slekter: Sibthorpia med fem arter i Europa, Afrika og Mellom-Amerika og Ellisiophyllum som har én art i Sørøst-Asia. Disse plantene har radiærsymmetriske blomster.

Denne stammen består av veronikaslekta, Hebe og 13 andre mindre slekter. De er hovedsakelig utbredt i tempererte soner på den nordlige halvkule, men den nest største slekta, Hebe, finnes på den sørlige halvkule. Typisk for blomstene i denne gruppa er nesten radiærsymmetriske kroner med fire sammenvokste kronblader, to pollenbærere og én griffel.

Det systematiske navnet til den nye fellesfamilien er det som var navnet på den tidligere kjempefamilien: Plantaginaceae. Dette skyldes regler for navnsetting innenfor systematisk botanikk. Hovedregelen er at det eldste gyldige navnet innen en gruppe skal gjelde.

Det systematiske navnet for det som var maskeblomstfamilien før omlegginga, Scrophulariaceae, har nå fått norsk navn etter en av de gjenværende slektene, Scrophularia. Den heter nå brunrotfamilien.