Margarin er et smørlignende produkt som fremstilles av plantefett eller en blanding av plantefett og marint fett. Margarin brukes på samme måte som smør: til å smøre på brødet, til steking, baking og andre typer matlaging.
margarin
Margarin med høyt innhold av flerumettet fett er mykt, selv når det oppbevares i kjøleskap.
Fremstilling og bruk
Margarin er en fast emulsjon av fett og vann som er tilsatt tilsetningsstoffer som salt, melketørrstoff, lecitin, naturlig farge, A-vitamin og D-vitamin. Margarin fremstilles også uten salt og/eller melketørrstoff.
Vanlig margarin inneholder vanligvis ca. 80 prosent fett og ca. 16 prosent finfordelt vann.
Energiinnholdet i margarin er ca. 725 kcal (nesten 3000 kJ) per 100 g. De viktigste margarintypene er
- margarin med 50–60 prosent planteolje, for eksempel soyamargarin, som inneholder 30–50 prosent flerumettede fettsyrer
- vegetabilsk margarin, fremstilt av planteoljer og herdet vegetabilsk fett; inneholder 10–25 prosent flerumettede fettsyrer
- blandingsmargarin, fremstilt av planteoljer og herdet marint fett; også 10–25 prosent flerumettede fettsyrer
Høyt innhold av flerumettede fettsyrer gir myke margarintyper. Myk margarin er gradvis blitt dominerende på markedet sammen med magrere lettmargarin. Innenfor disse hovedgruppene finnes diverse varianter beregnet til ulike bruksområder, for eksempel bakeformål.
Den første norske margarinloven kom i 1886, og deretter kom det nye lover i 1902 og 1931. Den siste margarinloven, fra 1948, ble opphevet i 1991. Etter 1950 var det lenge påbudt å vitaminisere all norsk margarin ved tilsetning av A-vitamin og D-vitamin.
Forbruket av margarin har gått kraftig ned de senere årene, fra 18,8 kg per person per år i 1970 til 9,3 kg per person per år i 2003 og 5,8 kg per person i 2012.
Historikk
Artikkelen om margarin i 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–1913).
KF/Store norske leksikon.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Industrialiseringen fra midten av 1800-tallet førte til folkeflytting fra landsbygda til byene, og det oppstod mangel på blant annet smør. Særlig ille var situasjonen i Frankrike, hvor Napoleon 3 satte opp en belønning til den som kunne fremstille en smørerstatning. Belønningen ble vunnet av den franske kjemikeren Hippolyte Mege-Mouries (1817–1880). Fransk og britisk patent ble tatt ut i 1869, og margarin ble første gang fremstilt i 1870 i Paris.
I Norge ble Skandinavias første margarinfabrikk, Aug. Pellerin Fils & Co., opprettet i 1876 i Oslo. A/S Margarincentralen ble opprettet i 1936 som salgsselskap for 25 margarinfabrikker. I 1970 ble den slått sammen med en rekke andre fabrikker til Forenede Margarinfabrikker A/S, med en markedsandel på over 70 prosent. I 1988 forandret Forenede Margarinfabrikker sitt firmanavn til A/S Forma, i 1997 til Mills DA.
Selv om råstoffene og fremstillingsmetodene siden starten har gjennomgått en betydelig utvikling, er hovedprinsippene de samme. De første årene ble storfetalg som var befridd for stearin benyttet som råstoff, og fra ca. 1900 ble de animalske råstoffene mer og mer erstattet av raffinert kokosfett.
Første verdenskrig skapte behov for nye råstoffer i form av herdet raffinert hvalolje, en utvikling som skapte grunnlag for en egen norsk fettherdingsindustri. Under andre verdenskrig var herdet hval- og sildeolje lenge det eneste fettråstoffet i norsk margarin sammen med smør, men utviklingen på råstoffsiden med rikelig tilgang på planteoljer, blant annet soyaolje, førte til at margarinmarkedet ble mer nyansert.
Det arbeides stadig for å bedre fettsyresammensetningen i margarin, blant annet ved å redusere innholdet av transfettsyrer, som antas å ha negativ helseeffekt. I Norge er det etter 2014 forbudt å omsette margarin eller andre fettprodukter med mer enn 2 prosent transfettsyrer.
Kommentarer (5)
skrev Kjetil Dybvik
svarte Georg Kjøll
svarte Einar Skarstad Egeland
Som fagansvarlig for "næringsmiddelteknologi" kan jeg svare, selv om bloggen ikke finnes mer og jeg derfor ikke kan se hva som er påstått.
Margarin er IKKE et veldig farlig produkt. Det er ikke kjent noen helsefare med å spise margarin. Tidligere kunne margarin inneholde trans-fettsyrer som blir sett på som ugunstige, men trans-fettsyrer finnes ikke lenger i margarin solgt i Norge.
skrev Tarjei Jensen
Artikkelen har gått ut på dato så det holder. Den bør trekkes tilbake. Jeg tror blant annet at det ikke brukes marint fett lenger. Det er muligens et problem.
Det mangler informasjon om det som skjer med fettet i margarinen og hvorfor det er grunn til bekymring for helsa.
Blant de som følger med på forskning rundt dette vil man ikke anbefale å spise margarin og fettet det består av. Og definitivt ikke for å få kalorier.
Når man klaget på at folk drakk baconfett som en del av en Atkins diett så hoppet man over at disse folkene drakk rapsolje som om det var vann. Dette går rett på hjerte og lever.
Enæringsfolk er nok fortvilt over at disse slemmingene fra University of Indiana trakk tilbake rapporten som sa at planteoljer er bra og flippet tallene for mettet og flerumettet fett. MAO klart forskningsjuks første gangen.
Folk som driver med ernæring er IKKE kvalifisert til å uttale seg om fett. Det er derimot de som har blitt utdannet innen organisk kjemi. MAO de vet hva stoffen gjør med kroppen.
De to fettene som tåler best varme er i grunnen smør og ghee. Spesielt den siste.
svarte Tarjei Jensen
Når det gjelder transfett, så er det snakk om nivårer. Man kan få i seg mye selv om det ikke er deklarert i varedeklarasjonen.
At det ikke er deklarert transfett betyr IKKE at det ikke er transfett i matvaren.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.